Madhyamaka shastra

 

Nagarjuna

 

 

Oversatt av Kåre A. Lie

 

 

Prolog

 

Uten ende, uten begynnelse, uten avslutning, ikke evig,

verken identisk eller varierende av form,

ikke kommer den, ikke går den,

slik er den gjensidig betingede tilblivelse

som bringer alle tankekonstruksjoner til en lykkelig ro.

Slik har vi lært det av den fullkomment våkne

som jeg hedrer som den beste av lærere.

 

 

Kapittel 1: En studie i årsaksbetingelser

 

1. Det finnes absolutt ingen ting, på noe sted eller til noen tid,

som er oppstått av seg selv eller av noe annet eller av begge, eller uten årsak.

 

Opponent:

2. Det er fire betingelser for at noe skal oppstå: årsak, objektiv basis,

den umiddelbart forutgående betingelse og den dominerende faktor. Flere finnes ikke.

 

Svar:

3. Hvis tingene er betinget, har de ingen egeneksistens.

Hvis de ikke har egeneksistens, er det heller intet som eksisterer i relasjon til noe annet.

 

4. Det finnes ingen skapende kraft i betingelsene, og heller ingen skapende kraft utenom betingelsene.

Det finnes ingen betingelser uten skapende kraft, men betingelsene har heller ingen skapende kraft.

 

5. La oss anta at betingelser er slikt som betinger at noe blir til.

Men så lenge dette ikke er blitt til, kan vel ikke disse regnes som noe annet enn ikke-betingelser?

 

6. Det gir ingen mening å snakke om betingelser verken for noe som eksisterer eller for noe som ikke eksisterer.

Hvordan kan det vel være betingelser for noe som ikke eksisterer?

Og hvordan kan man snakke om betingelser for noe som allerede eksisterer?

 

7. Ettersom ingen eksistenselementer blir produsert, verken eksisterende, ikke-eksisterende eller begge,

hvordan kan det da gi mening å snakke om en produktiv årsak?

 

8. Et mentalt element sies å eksistere uten objektiv basis. Hvis det først eksisterer uten objektiv basis,

hvor kommer så deretter den objektiv basis fra?

 

9. Det gir ingen mening å si at eksistenselementer tar slutt hvis de overhodet ikke har oppstått.

Derfor er det også meningsløst å snakke om umiddelbart forutgående betingelser.

Hvordan kan noe som er opphørt være en betingelse?

 

10. Vesener som ikke har egeneksistens er ikke reelle.

Derfor blir også uttrykket "når a er til, oppstår b" meningsløst.

 

11. Virkning ligger ikke i betingelsene, verken enkeltvis eller kollektivt.

Hvordan kan da det som ikke ligger i betingelsene oppstå fra betingelsene?

 

12. Hvis en virkning som ikke engang eksisterer kan springe ut fra sine betingelser,

hvorfor skal så ikke denne virkningen kunne springe ut fra ikke-betingelser?

 

13. Hvis virkningen består av betingelsene, er ikke disse betingelsene egentlige betingelser.

Men hvis virkningen kommer av betingelser som ikke er egentlige betingelser, hvordan kan den da bestå av betingelser?

 

14. Derfor eksisterer en virkning verken som sine betingelser eller som sine ikke-betingelser.

Og når virkningen ikke eksisterer, hvordan kan det da finnes betingelser eller ikke-betingelser?

 

 

Kapittel 25: En studie av nirvana

 

1. Hvis alt dette er tomt, er det ingenting som oppstår eller går til grunne.

Hva er det da som kan opphøre eller fjernes slik at nirvana skal bli til?

 

2. Men hvis alt dette ikke er tomt, er det ingenting som oppstår eller går til grunne.

Hva er det da som kan opphøre eller fjernes slik at nirvana skal bli til?

 

3. Nirvana kan ikke gå tapt og heller ikke oppnås, det har ingen ende,

men er heller ikke evig, det tar aldri slutt og blir aldri til.

 

4. Nirvana er for det første ikke eksisterende. Da ville det ha vært kjennetegnet av forfall og død.

For intet som eksisterer kan unnslippe forfall og død.

 

5. Hvis nirvana hadde vært eksisterende, ville det ha vært årsaksprodusert.

For det finnes ikke noesteds noe eksisterende som ikke er årsaksprodusert.

 

6. Hvis nirvana er eksisterende, hvordan kan det da være uavhengig?

For det finnes ikke noe eksisterende som er uavhengig.

 

7. Hvis nirvana ikke er eksistens, kan det da være ikke-eksistens?

Men der det ikke er eksistens, finnes heller ingen ikke-eksistens.

 

8. Hvis nirvana er ikke-eksisterende, hvordan kan det da være uavhengig?

For det finnes ikke noe ikke-eksisterende som er uavhengig.

 

9. Alt dette som oppstår og blir borte igjen, kan sees som gjensidig betinget og avhengig.

Men ser man det som ubetinget og uavhengig, viser det seg at nettopp dette er nirvana.

 

10. Mesteren sa at både tilblivelse og undergang var noe en burde gi slipp på.

Derfor er det rett å si at nirvana verken er eksistens eller ikke-eksistens.

 

11. Hvis nirvana hadde vært både eksistens og ikke-eksistens, da ville den endelige frigjøring

både eksistere og ikke eksistere. Men slikt gir ingen mening.

 

12. Hvis nirvana hadde vært både eksistens og ikke-eksistens,

ville det ikke være uavhengig. For begge disse er avhengige av noe.

 

13. Hvordan kunne nirvana unngå å være årsaksprodusert hvis det hadde vært både eksistens og ikke-eksistens?

Både eksistens og ikke-eksistens er årsaksprodusert.

 

14. Hvordan kan nirvana være både eksistens og ikke-eksistens?

Disse to kan ikke finnes på ett og samme sted, like lite som lys og mørke kan det.

 

15. Hvis vi kunne fastslå hva eksistens og ikke-eksistens egentlig er,

da ville vi også kunne forstå utsagnet om at nirvana verken er eksistens eller ikke-eksistens.

 

16. Hvis nirvana verken er eksistens eller ikke-eksistens,

hvem er det da som framkaster teser om eksistens og ikke-eksistens?

 

17. Man setter ikke opp teorier om hvorvidt Buddha eksisterer eller ikke eksisterer etter døden,

eller om han gjør begge delene eller ingen av delene.

 

18. Man setter ikke opp teorier om hvorvidt Buddha eksisterer eller ikke eksisterer mens han lever,

eller om han gjør begge delene eller ingen av delene.

 

19. Det finnes ingen forskjell på nirvana og det daglige liv.

Det finnes ingen forskjell på det daglige liv og nirvana.

 

20. Det som er nirvanas grenser er også dagliglivets grenser.

Det finnes ikke den aller minste forskjell på disse to.

 

21. De teoriene som går ut på at nirvana er et evig liv etter døden, eller slutten på det hele,

med alle varianter av disse, forutsetter alle at det finnes en begynnelse og en slutt.

 

22. Men hva er det som har ende eller er endeløst når alle tilværelsens elementer er tomme?

Hva er det som både har ende og er endeløst, hva er det som verken har en ende eller er endeløst?

 

23. Hva er identitet og hva er annerledeshet? Hva er evighet og hva er ikke-evighet?

Hva er både evighet og ikke-evighet, og hva er verken evighet eller ikke-evighet?

 

24. Lykken er å la all vanetenkning og alle begrepskonstruksjoner falle til ro.

Buddha doserte aldri noesteds noen sannhet for noen.

 

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

 

 

Copyright @ 1999, Kåre A. Lie. All rights reserved.