Fra MN 22

 

"Jeg vil sammenlikne læren med en flåte, munker, - et hjelpemiddel til å komme over til den andre bredden, men ikke noe å klamre seg til. Hør godt etter, så skal jeg forklare dette."

 

"Ja vel, Mester."

 

"Tenk dere en mann som er ute på reise, munker. Han kommer til en stor og bred elv, og ser at det er farlig å være der på elvebredden. På den andre bredden, derimot, er det trygt og fredelig. Men det finnes ingen båt som kan frakte ham over, og det fører heller ikke noen bru over fra den ene bredden til den andre. Han tar et overblikk over situasjonen, og tenker som så: ‘Enn om jeg samlet sammen noen kvister, greiner og blader, og surret dem sammen med siv og laget en flåte? Så kunne jeg legge meg på flåten og kave meg over med hender og føtter til jeg var trygt i land på den andre siden!' Som tenkt, så gjort. Han lager en flåte og kaver seg over til tryggheten. Men hva ville dere si, munker, hvis han videre skulle tenke som så: ‘Denne flåten har vært meg til stor nytte. Det var jo takket være den at jeg kom meg over elven! Nå vil jeg løfte den opp og bære den med meg hvor jeg enn går!' Ville det være en fornuftig måte å behandle flåten på?"

 

"Nei, mester."

 

"Så hva burde han gjøre med flåten? Jo, munker, hvis han tenkte som så: ‘Denne flåten har vært meg til stor nytte. Det var jo takket være den at jeg kom meg over elven! Nå kan den bli liggende her på stranden, eller den kan drive med strømmen, - jeg går videre!' Da hadde han gjort det eneste fornuftige med flåten.

Slik vil jeg sammenlikne læren med en flåte, munker, - et hjelpemiddel til å komme over til den andre bredden, men ikke noe å klamre seg til. Og når dere forstår hvordan læren likner en flåte, bør dere slippe taket i alle positive læresetninger, for ikke da å snakke om de negative!"

 

 

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

 

 

Copyright @ 2002, Kåre A. Lie. All rights reserved.