Theragatha 1062–1074
Etter måltidet
vandrer jeg, Kassapa,
fjellet steile stier.
Uten bånd
mediterer jeg her --
høyt over angst og redsel.
Etter måltidet
vandrer jeg, Kassapa,
fjellet steile stier.
Uten bånd
mediterer jeg her --
høyt over lystens flammeverden.
Etter måltidet
vandrer jeg, Kassapa,
fjellet steile stier.
Uten bånd
mediterer jeg her --
høyt over sinnets sorte strømmer.
Overstrødd med moskusroser
bølger høylandets saftige enger,
elefantens trompetstøt slår mellom berg ...
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.
Som tordenskyer står blåne bak blåne
... og se det kjølige, friske skimmer
av regn i de røde billenes vinger!
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.
Kledd i tordenskybankenes farge
kneiser tinder som spir og tårn
over elefantbrølets gjallende ekko ...
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.
Åsenes skoger glitrer av regn
og brer sitt løv over vismenn på vandring
og påfugl som skriker i trekronene ...
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.
Dette er nok,
det er alt jeg behøver
for å leve i meditasjon.
Dette er alt
en flittig munk behøver
for å trene oppmerksomheten.
Dette er nok,
det er alt jeg behøver
for å leve tilfreds som munk.
Dette er alt
en flittig munk behøver
for å fordype seg i sinnet.
Over åssider dekket av linblomster blå
som regnskyer myldrer vingede skarer
hyllet i brusende, glansfulle fjær ..
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.
Fri fra byenes trengsel, befolket
av hjort og gaseller i flokk -- og fugl
i fargesprakende, muntre mengder ...
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.
Klare kilder og bekker perler
rundt knivskarp stein -- vannliljetjern
svaler apens sorte fjes og slukker hjortens tørst ...
-- dette er min sjels vidstrakte fjell.
Ikke engang den vakreste musikk
gir meg slik fryd og glede
som når jeg dypt konsentrert og våkent
skuer den sanne lærens natur!
© (Til norsk ved Kåre A. Lie og Tone Lie Bøttinger.)