av Machik Labdrön
Hør her min gamle venn! Dette er karakteristikkene til djevler. Det som kalles en "djevel" er ikke noen stor sort ting som skremmer eller lamslår den som ser den.
En djevel er hva som enn hindrer en i å oppnå frihet. Derfor kan selv kjærlige og følsomme venner bli djevler med hensyn til frihet. Men det finnes ingen større djevel enn fikseringen på et ego. Så fram til egofikseringen kuttes av venter alle djevlene med åpne munner. Derfor må du anstrenge deg for å fjerne djevelen av egofiksering ved hjelp av virkningsfulle metoder. Fra egofikseringen fødes de tre djevelmedhjelpere; totalt har vi derfor fire djevler som må fjernes.
Disse heter: den materielle djevel, den immaterielle djevel, djevelen av oppløftelse og djevelen av oppblåsthet. Disse er de fire djevler av egofiksering.
Den materielle djevelen
Den materielle djevelen er former som kan sees. Tiltrekning oppstår til pen form og avvisning i forhold til stygg form. På samme måte oppstår behagelige og ubehagelige lyder, lukter, smaker og teksturer som sanseobjekter for øret, nesen, tungen og kroppen, og produserer tiltrekning eller avsky. Dette kalles djevelen av dualistisk begjær. En fester seg til den oppfattede eksistensen av et sanseobjekt, og sanseorganet fanges i det faktiske objektet av tiltrekning eller avvisning. Dette danner grunnlaget for å skade levende vesener, og blir således årsaken til trelldommen av syklisk eksistens. Av denne grunn kalles den en djevel. Og den kalles en djevel fordi en er fanget i de gode og dårlige objektene som faktisk eksisterer. Derfor "materiell djevel".
Derfor min gamle venn, vil enhver god eller dårlig ting som en klynger seg til være en djevel. Uansett situasjon, må du fri deg selv fra tilknytning og klamring. Og med hensyn til form, så er selve dens essens tom av natur. Derfor Rolf, siden form av natur ikke har noen virkelig eksistens, bør du meditere på denne naturlige tomhet uten tiltrekning eller avsky for form. Du kan ikke stoppe form fra å fremtre, [men forstå at den er] kun en fremtreden uten å gripe etter dens virkelige eksistens. Ved å eliminere klamring til denne blotte fremtreden, vil du frigjøres fra form, min venn. Det er det samme med lyd, lukt, smak og tekstur. Husk dette. Dette er væremåten til den materielle djevel, og dette er veien som frigjør en selv fra den materielle djevel.
Den immaterielle djevel
Hør min venn! Den immaterielle djevel oppstår som følger, så følg med å la ikke sinnet vandre. Det som kalles "den immaterielle djevel" oppstår ikke som et objekt for sansene. I stedet er den ethvert godt eller dårlig konsept som oppstår i ditt eget sinn. De kalles «demoner» når du oppfatter dem som skremmende fremtoninger som forårsaker redsel, og «guder» når du oppfatter dem som rene fremtoninger som forårsaker glede og behagelige opplevelser. På denne måten fører den mentale klamringen til konseptene av "god" og "dårlig" til at sinnet blir forstyrret med følelser. Selv om en forstyrrende følelse ikke har noe faktisk materie eller er et virkelig objekt, har den en evne til å påføre en viss skade ved at du ender opp med å utføre uedle handlinger, så den kalles en djevel. Siden den ikke er noe virkelig objekt, og ikke har noen faktisk materiell eller sanse-forhindrende egenskap, kalles den den immaterielle djevel.
Sinnet som fikserer på dualiteten av feil og kvaliteter, slik som den gode "gud" og den dårlige "demon", har selv aldri hatt noen som helst virkelig eksistens i sin egen fundamentale grunn. Derfor er det kjent som den basisløse, rotløse tomhet.
Ikke prøv å blokker følelser og annet som oppstår i sinnet. Prøv heller ikke å blokkere de forskjellige gode og dårlige tankene og minnene. Ha ikke engang en formening om dem. Hvilke tanker og minner som enn oppstår, hold ikke fast ved dem ved å dvele eller reflektere over dem. Sinnet selv er den klare naturen til det store åpne rom, og alle tanker og minner kan oppstå i det.
På samme måte som bølger kan oppstå på havet uten at noe setter det i gang, slik vil alle former for gode og dårlige tanker oppstå i sinnet. Hvis du lar sinnet hvile i sitt eget sted uten å forstyrres, vil den immaterielle djevel bekjempes av storslagenhet. Ved å eliminere mental dualistisk klamring, og lå sinnet slappe av i sin egen tilstand uten forstyrrelse, vil den immaterielle djevel frigjøres i sitt eget sted, kjære venn.
Djevelen av oppløftelse
Djevelen av oppløftelse sies å være den mentale klyngingen til fryd og opphøyelse, som gir opphav til stor glede. Årsakene til dette kan være mange: store mengder verdslig prestige, oppnåelse, eller berømmelse; et stort følge; å se ansiktet til en guddom; pasifisering av utbrudd av sykdom ved å bekjempe demoner med kraften i formularer; fremtreden av en spesiell meditativ opplevelse; opplevelse av klarsyn i livaktige drømmer; oppblussing av lykksalighet og kraft i kropp, tale og sinn; eller den omfattende tjeneste og tilbedelse som gjennom ofringer av mat, rikdom og atspredelser gis av guder, demoner og mennesker som har blitt uimotståelig fanget. Å bli frydet og oppløftet av hvilken som helst av disse, forårsaker kraftig arroganse og stolthet og blir en hindring på veien til frihet. Så det kalles en djevel. Det er gitt navnet "djevelen av oppløftelse".
Derfor, uansett hva som skjer, hvordan ting enn oppstår, hold ikke fast ved disse i ansiktet av ikke-dualistisk fremtreden og sinn. Siden verken sinnet som frydes og oppløftes, eller objektet for dette sinnet har noen som helst permanent og virkelig eksistens, forstå det hele som en illusjon eller en drøm. Praktiser som om det var en illusjon eller en drøm. Hvil i tilstanden av tomhet, fri for alle dualistiske ytterligheter til et sinn som «hoverer» om sine kvaliteter eller objekter. På denne måten, etter som du mediterer på den illusoriske, drømmelignende naturen til alle fenomener i stor tomhet fri for ytterligheter og integrerer dette med veien, vil den drømmelignende djevelen av oppløftelse bli fjernet, og velferd for alle illusoriske, drømmelignende vesener vil bli oppfylt, min venn.
Djevelen av oppblåsthet
Siden roten til disse tre djevler kan føres tilbake til «oppblåsthet», er det svært viktig å kutte roten av oppblåsthet. Oppblåsthet betyr «egofiksering». Gitt at egofiksering er roten til alle problemer og er årsaken til vandring i syklisk eksistens, er den derfor djevelen som holder tilbake oppnåelsen av frihet. Den kalles derfor «djevelen av oppblåsthet» eller «djevelen av egofiksering». Sinnet som holder fast ved et «selv» hvor det ikke er noe selv, har blitt forstyrret. Videre holder atspredte tanker fast ved enhver god eller dårlig mental formasjon og fikserer på den som om den har en sann eksistens. Dette kalles oppblåsthet.
Objektet, som er oppblåst, og subjektet, som blåser opp, eller "jeg" og "mine", og alle eksterne og interne fenomen, realiseres til å være «ikke-eksisterende», uten noen sann virkelighet, av den tidløse visdommen av «refleksiv oppmerksomhet». Roten til fiksering på sann eksistens vil bli fjernet fra subjektet. Når oppblåsthet over tanker på god og dårlig ikke lenger oppstår, kommer frihet fra ytterlighetene av alle konseptuelle ornamenter som forårsaker mentale konstruksjoner og mentale forhåpninger.
Flyktig – fritatt fra mentale konstruksjoner.
Et fritt og ledig sinn – fikseringen på "jeg’et" fjernet.
Lykke til min venn!
©Lama Sherab