Print
Category: Norske tekster
Hits: 2707


 

av

 

Arya Maitreya

 

nedskrevet av

 

 

Arya Asanga

 

Kapittel En

 

Thathagatagarba

Innledning

Jeg bøyer meg for alle buddhaer og bodhisattvaer.
 

Sammenfattende består denne teksten av

følgende syv vajra-punkter:

Buddha, dharma, sangha, grunnelementet,

oppvåkning, kvaliteter, og til slutt om virksomhetene til en buddha.

 

Når punktene ordnes på denne måten og får en logisk rekkefølge,

skal vi være klar over at de er hentet fra Talen (sutraen) som kong Dharanishvara ba om.

De første tre kommer fra det innledende kapittel og de siste fire fra kapitlet

om egenskapene til dem som har forståelse, og fra kapitlet om den seirende.

 

Fra Buddha kommer læren (dharma), fra læren kommer de edles samfunn (sangha),

og fra samfunnet kommer oppnåelse av buddha-naturen, som er grunnelementet i den opprinnelige visdom.

Når denne visdom endelig oppnås, nås den høyeste oppvåkning, de spesielle evner og så videre,

og derfor innebærer den de egenskaper som skal til for å gavne alle følende vesener.

 

De tre første vajra-punkter:

De tre juveler

 

Buddha

Buddha har ingen begynnelse, mellomtilstand eller slutt. Han er freden selv.

I buddha-tilstanden er han fullstendig selvoppvåknet og selvutvidende.

Etter at han har nådd denne tilstand, viser han denne uforanderlige og uforgjengelige vei slik at de som ikke har gått den kan få gått den.

Han fører det skarpeste sverd som er [av] innsiktens diamant (vajra) og medlidenhetens kjærlighet, og [med det] kutter [han] over lidelsens spirer.

Slik ødelegger han tvilens mur og krattet av forskjellige synsmåter som omgir den.

Denne Buddha bøyer jeg meg for.

 

Buddha-tilstanden er ikke skapt, men spontant tilstede;

den virkeliggjøres uten å være betinget av ytre betingelser,

den leder innsikten, medlidende kjærlighet og evner,

og den innebærer to fordeler.

 

Dens natur er uten begynnelse, mellomtilstand eller slutt;

derfor er den [buddha-tilstanden] uskapt.

Siden den innehar den fredelige dharmakaya,

Beskrives den som spontant tilstedeværende.

Siden den må virkeliggjøres gjennom selvoppmerksomhet,

beror den ikke på ytre betingelser for å bli virkeliggjort.

 

Når disse tre aspekter er virkeliggjort, foreligger innsikt.

Siden veien blir vist, finnes medlidende kjærlighet.

Da foreligger det ferdigheter, siden de tre mentale gifter og lidelse

blir forlatt på grunn av den opprinnelige visdom og medlidenhet.

De første tre er til gavn for en selv.

De siste tre er til gavn for andre.

Dharma

Dharmaen er hverken ikke-eksisterende eller eksisterende.

Den er ikke både eksisterende og ikke-eksisterende, og heller ikke noe annet enn eksisterende eller ikke-eksisterende.

Den er ikke tilgjengelig for en slik undersøkelse og kan ikke avgrenses. Den er selvoppmerksom og [i] fred.

Dharmaen er ikke forurenset. Den holder den opprinnelige visdoms strålende lys,

og overvinner fullstendig klynging, avsky og sløv likegyldighet med hensyn til alle objekter som kan oppfattes. Denne hellige dharmas sol bøyer jeg meg for.

 

Ubegripelig, fri fra de to [slør] og fra tanker,

den er ren og klar og virksom som et botemiddel,

den er fri fra klynging og frigjør fra klynging.

Dette er dharmaen som er preget av de to sannheter.

 

Frihet fra klynging [til midler og deres frukter]

består av sannheten om [lidelsens] opphør og veien [til lidelsens opphør].

Derfor bør man også være kjent med disse i overensstemmelse med tre kjennetegn som tilkommer hver av dem.

 

Siden dharma ikke er gjenstand for noen begrepsmessig undersøkelse, siden den er uutsigelig, og siden den [bare] kjennes av de edle, er den ubegripelig.

Siden den er fred, er den fri for de to [slør] og fri for tanker.

I sine tre [typer] renhet ligner den solen.

 

Sangha

 

Ettersom sinnet av natur er klarlys, har de innsett at de tre gifter er uten egenværen,

og derfor forstår de i sannhet alle veseners natur som fred, den høyeste [sannhet om] ikke-eksistensen av et selv.

De oppfatter at den fullkomne Buddha gjennomtrenger alle.

De har en forståelse som er utilslørt.

Når de ser at vesener er fullstendig rene og at dette gjennomtrenger alle, enda de er talløse, får de del i den opprinnelige visdoms visjon,og de er gitt klarsynet av opprinnelig visdom.

Denne [sangha] bøyer jeg meg for.

 

Forsamlingen av dem som har forståelse

og derfor ikke har tilbakefall, har uovertrufne kvaliteter.

Deres visjon er ren fordi den [springer ut] av den indre opprinnelig visdom

som erkjenner korrekt og fullstendig.

 

Når [de edle] forstår vesener i deres fredelige tilstand,

erkjenner de korrekt,

for [sinnet] er av natur fullstendig rent

og har alltid vært tømt for giftene.

 

Deres forståelse virkeliggjør det erkjennbare

såvel som [den] høyeste [sannhet] om dette, og innser

at tilstanden av allvitenhet er iboende i alle vesener.

Slik har de edle en fullstendig erkjennelse.

 

Dette virkeliggjør visdommens visjon

som er selvoppmerksom. Denne visdom er ren,

for den ser hvordan det åpner seg i alle retninger

uten forurensning, uten klynging og uten hindring.

 

Deres visjon av den opprinnelige visdom er ren,

og står nær den uovertreffelige buddha-visdom.

De edle som ikke får tilbakefall

er derfor alle veseners tilflukt. 

De tre tilflukter

Gitt at læreren, hans lære, og hans elever er der,

fører dette til de aspirasjoner som finnes innenfor de tre farkoster,

og til tre forskjellige typer virksomheter [for å vise ærbødighet].

I lys av dette viser det seg at det er tre måter å ta tilflukt.

 

Dharmaen vil [før eller siden] bli forlatt, den har en ustabil natur.

Den utgjør ikke den høyeste egenskap, og sanghaen har fremdeles frykt.

Så læren og samfunnet av de edle

utgjør ikke den høyeste tilflukt, for denne er vedvarende og stabil.

I virkeligheten er det bare Buddha som er veseners tilflukt,

siden den store vismann legemliggjør dharmakaya,

og samfunnet når også sitt høyeste mål med disse

[når disse kvaliteter av dharmakaya blir oppnådd].

 

De sjeldne, de er frie for forurensning,

de har mektige evner, de er en pryd for verden,

de er edle, og de er uforanderlige.

Derfor kalles de sjeldne og edle.

De siste fire vajra-punkter

De dygdige tre juveler, som er sjeldne og edle,

oppstår av slikhet forbundet med urenhet, med den ene som er fri for urenhet,

av egenskapene til den uforurensede buddha-tilstanden, og av gjerningene til den seirende.

Dette er formålet til de som ser den høyeste sannhet.

 

Tilbøyelighetene til de tre sjeldne og edle

er det som innses av dem som ser alt.

Videre er disse fire aspektene av den gitte orden

ubegripelige, og dette beror på de følgende fire grunner:

 

Buddha-elementet er rent, men har likevel plager.

Oppvåkningen var uten plager, men ble likevel renset.

Kvaliteter er helt udelelige, men likevel gjør de ikke noe av seg.

Virksomhet er spontan, men likevel uten tanke.

 

Dette danner det som skal realiseres, realisering,

dens egenskaper, og midlene for å iverksette den.

I tråd med dette er det første den årsak som skal renses,

og de tre siste punktene er betingelsene for å få det til.

Det fjerde vajra-punktet: elementet

Den fullkomne buddhakaya er altomfattende,

slikhet kan ikke avgrenses,

alle vesener har denne tilbøyelighet.

Derfor har de alltid buddha-natur.

 

Buddha har sagt at alle vesener har buddha-natur

fordi buddha-visdom alltid er tilstede i samfunnet av vesener,

fordi denne uforurensede natur er fri fra dualisme,

og fordi tilbøyeligheten til buddha-tilstanden har fått navn etter sin frukt.

 

Essens, årsak, frukt, funksjon, begavelse, manifestasjon,

faser, slikhetens altgjennomtrengende nærvær, uforanderlighet,

og kvalitetenes udelelighet skal forstås

slik de er ment for å beskrive meningen med den absolutte åpenhet.

 

På samme måte som en juvel, himmelen og vann er rent

er den av natur alltid fri for giftene.

Den blir virkeliggjort gjennom hengivenhet til dharma, ut fra den høyeste visdom,

og fra samadhi og medlidenhet.

 

Bruk av kraft, uten å endre seg til noe annet,

og med en natur som har en fuktende evne:

disse tre ting har egenskaper som svarer til

de til en dyrebar juvel, himmelen og vann.

 

Fiendtlighet mot dharma, et syn som

hevder eksistensen av et selv, frykt for samsaras lidelse,

og forsømmelse av velferden til andre levende vesener

er de fire slør til de som har mange begjær,

til tirthikaer, shravakaer, og pratyekabuddhaer.

Årsakene som renser alle disse slør

består av de fire kvaliteter,

nemlig fremragende hengivenhet og så videre.

 

De som er sporet av hengivenhet mot den høyeste farkost,

hvis mor er analytisk visdom som genererer buddha-kvaliteter,

hvis tilholdssted er det lykkelige kjød av meditativ stabilitet,

og hvis pleier er medlidenhet, er arvinger født til å følge munien.

 

’Frukten er kvalitetene når de blir fullkomne

med hensyn til renhet, selvet, glede og uforanderlighet.

 

Funksjonen er å være lei av lidelse, å ønske å oppnå fred og ha hengivenhet til dette formål.

 

Kort sagt, frukten av disse [rensende betingelser]

faller inn under de hjelpemidler [eller botemidler]

som [i sin tur] motvirker de fire aspekter

til gale syn med hensyn til dharmakaya.

Dharmakaya er renhet, fordi dens natur er ren

og selv de gjenværende avtrykk er fullstendig fjernet.

Den er det sanne selv, fordi alle bearbeidelser i lys av begreper

om selv og ikke-selv er bragt fullstendig til ro.

 

Den er sann lykke, fordi [til og med] de [fire] mentale grupper

og deres årsaker blir reversert.

Den innebærer uforanderlighet fordi eksistensens kretsløp

og tilstanden hinsides smerte blir forstått som ett.

 

Deres [bodhisattvaenes] analytiske visdom har kuttet ut alle former for egenkjærlighet uten unntak.

Men siden de som har medlidenhet likevel har kjærlighet til alle vesener, klynger de seg ikke til fred.

Edle vesener baserer seg på forståelse og medlidende kjærlighet, som er betingelser for oppvåkning, og derfor dveler de hverken i samsara eller [det begrensede] nirvana.

 

Hvis ikke buddha-elementet hadde vært tilstede, ville det ikke ha vært noe nag over lidelsen. ]

Da ville ikke være noen lengting etter nirvana, og ingen streben mot dette mål eller hengivenhet til det.

 

Når det innses at eksistensen og nirvana har sine respektive feil og kvaliteter,

at lidelsen er feilen ved eksistensen og lykken er nirvanas kvalitet,

så beror dette på at det finnes en tilbøyelighet til å nå buddha-tilstanden. ”Hvorfor det?”

De som ikke har noen slik tilbøyelighet innser det ikke.

 

I likhet med et stort hav har det [buddha-elementet] kvaliteter

som er umåtelige, kostbare og uuttømmelige.

Dets essens har udelelige egenskaper.

På denne måten ligner det en lampe.

 

En seirendes visdom og store medlidenhet

forener dharmakayas elementer.

Det viser seg å ligne havet

når det forener fartøyet, perlene og vannet.

 

Klarsyn, opprinnelig visdom, og fravær av forurensning

er helt udelelige; de hører hjemme i det samme uplettede tilholdssted.

Slik har det [buddha-elementet] egenskaper som svarer til lyset, varmen, og fargen fra en lampe.

 

Basert på hvordan slikhet kommer til uttrykk på forskjellige måter

hos et vanlig vesen, et edelt vesen

og en fullkommen buddha, har han som har innsett slikheten

forklart den seirendes natur til vesener.

 

Den [slikheten] kommer til uttrykk som vrangsyn hos vanlige vesener,

som det motsatte [altså som rett syn] hos dem som ser sannheten,

og den kommer til uttrykk slik den er, uten forvrengning

og fri fra [kunstige] tilføyelser hos en tathagata.

 

Den urensede, den som både er urenset og renset,

og den som er fullstendig renset

omtales i denne rekkefølge

[ved betegnelsene] ”vesen”, ”bodhisattva” og ”tathagata”.

 

Elementet som er inneholdt

i de seks emner av ”essens” og så videre

er forklart i lys av de tre faser

ved hjelp av tre navn.

 

På samme måte som rommet som av natur er fritt for tanker,

og er til stede overalt,

er den rene åpenhet som er sinnets natur,

også tilstede overalt.

Den utgjør et generelt trekk ved alle ting og omfatter de som har feil,

de som har gode kvaliteter, og de som har de høyeste kvaliteter,

på samme måte som rommet omfatter alle synlige ting,

uansett om de ser ut til å være mindreverdige, gjennomsnittlige eller fremragende.

 

Ettersom dens feil er tilfeldige

og dens gode kvaliteter tilkommer dens natur,

er den uforandret før og etter.

Dette er dharmata som alltid er uforanderlig.

 

Selv om rommet er tilstede overalt,

er det aldri forurenset på grunn av sin finstemte natur.

Slik er det også med dharmadatu i alle vesener,

den blir ikke utsatt for den minste forurensning.

 

På samme måte som verdener alltid blir til

og forgår i rommet,

slik blir også sansene til og forgår

i den uskapte åpenhet.

 

Rommet blir aldri brent av ild.

Slik blir heller ikke denne dharmadatu

brent av dødens, sykdommens

eller aldringens ild.

 

Jorden hviler på vannet og vannet hviler på vinden.

Vinden hviler fullstendig på rommet.

Men rommet hviler ikke på noen av

vindens, vannets eller jordens elementer.

 

På samme måte er skandaene, elementene [sanseobjektene] og sansene

basert på karma og sinnsgifter.

Karma og sinnsgifter er alltid basert

på upassende begrepsmessig virksomhet.

Den upassende begrepsmessig virksomhet

hviler fullstendig i sinnets renhet.

Men sinnets egen natur

har ikke noe grunnlag i alle disse fenomener.

 

Skandhaene, inngangene [sanseorganene] og elementene [sanseobjektene]

skal forstås på lignende måte som jorden.

Karma og veseners sinnsgifter

skal forestilles som vannelementet.

Upassende begrepsmessig virksomhet ses

på samme måte som vindelementet.

Sinnets natur, i likhet med romelementet,

har ikke noe grunnlag eller blivende sted.

Den upassende begrepsmessig virksomhet

hviler på sinnets natur.

Upassende begrepsmessig virksomhet frembringer

alle typer karma og sinnsgifter.

Fra karmaens og sinnsgiftenes vann

oppstår skandhaene, inngangene [sanseorganene] og elementene [sanseobjektene].

På samme måte som denne verden oppstår og blir oppløst

vil de også oppstå og bli oppløst.

 

I likhet med romelementet er ikke sinnets natur

avhengig av årsaker eller betingelser,

og det beror heller ikke på noen samling av disse.

Det hverken oppstår, forgår eller vedvarer.

 

Sinnets klare og strålende natur

er uforanderlig som rommet.

Det plages ikke av begjær og lignende –

de tilfeldige flekker som springer fra feilaktige tanker.

 

Det bringes ikke inn i tilværelsen

av karmaens eller giftenes vann.

Derfor fortæres det heller ikke av

dødens, sykdommens og aldringens grusomme ild.

 

Dødens, sykdommens og aldringens ild

skal forstås i denne rekkefølge

som en lignelse på endetidens,

helvetes og dagliglivets ild.

 

De som forstår slikheten, dharmadatus natur, nøyaktig slik den er,

blir frigjort fra fødsel, sykdom, aldring og død.

Men selv om de er frigjort fra fødsel og så videre, viser de forståelse for disse forhold

gjennom sin innsikt, for den frembringer medlidenhet med lidende vesener.

 

De edle har rykket opp med roten den lidelse

som er forbundet med å dø, å bli syk og bli gammel.

Den har sitt opphav i karma og sinnets gifter.

Men siden en slik [årsak] ikke finnes, finnes heller ikke en slik [frukt].

 

Siden de har sett virkeligheten slik den er,

er de hinsides det å bli født og så videre.

Likevel fremviser de fødsel, sykdom, alderdom og død

gjennom den medlidenhet som de legemliggjør.

 

Etter at arvtagerne til den seirende

har fått innsikt i tilstanden av uforanderlighet,

vil de som er blendet av uvitenhet

likevel anse dem for å være født og så videre.

At de kan oppfattes slik er underlig og utrolig.

Men når de selv får del i de edles erfaringsområde

innser de at deres tidligere oppfatninger tilhører barnas erfaringsområde.

Derfor er hjelpemidlene og medlidenheten til veseners venner det høyeste.

 

Selv om de [bodhisattvaene] er hinsides alle verdslige forhold,

har de ikke forlatt verden.

De handler til beste for allverdens verdslige vesener

uten å bli svertet av verdens feil.

På samme måte som en lotus vokser opp av vannet

uten å bli forurenset av av vannets feil,

blir disse edle vesener født i verden

uten å bli forurenset av verdslige fenomener.

 

Når de ser tilbake på hvordan de har fullført sin oppgave

flammer deres forståelse alltid opp som ilden.

Og de hviler vedvarende i en meditativ likevekt

som er fred.

 

I kraft av deres tidligere bønner

og fordi de er fri fra tanker og forestillinger,

bruker de ingen bevisst anstrengelse

for å lede levende vesener til modenhet.

Disse arvtagere etter den seirende vet nøyaktig

hvordan den enkelte bør øves opp –

hva slags midler, lære, form-kaya, handling

og handlingsmønstre som passer for hver enkelt.

Slike bodhisattvaer med forståelse

engasjerer seg i sannhet for å gavne levende vesener,

de handler alltid spontant og uhindret,

selv om antallet levende vesener er uten grenser slik som rommet.

 

Måten en bodhisattva handler på

i den postmeditative fase

tilsvarer måten en tathagata handler i verden

for å føre levende vesener til sann frigjøring.

Men selv om dette er tilfellet, er likevel forskjellen

mellom en buddha og en bodhisattva

ikke mindre enn forskjellen mellom jorden og et atom

eller mellom havet og hovsporet til en okse.

Dharmakaya endrer seg ikke til noe annet, for det har uuttømmelige egenskaper.

Den er en tilflukt for vesener, for den beskytter dem uten tidsbegrensning, like til den endelige slutt.

Den er alltid fri for dualisme, for den er fremmed for alle tanker og forestillinger.

Den er også uforgjengelig, for dens natur er uskapt.

 

Den er ikke født, den dør ikke.

Den lider ingen skade og eldes ikke,

for den er varig og urokkelig,

i en tilstand av fred og uforanderlighet.

 

Den er ikke engang født som et finmaterielt legeme av mental art,

for den er varig. Den er urokkelig og dør ikke,

ikke engang gjennom dødens og gjenfødelsens

ubegripelige forvandling.

Fordi den er fred, tar den ikke engang skade

av sykdommer som er forårsaket av finstemte karmiske spor.

Fordi den er uforanderlig, finnes det ikke engang aldring

frembragt gjennom plettfrie komponenter.

 

Den uskapte åpenhet bør erkjennes

ved å kombinere de foregående setninger to og to,

slik at den kjennetegnes ved varighet osv

i samme rekkefølge.

 

Siden dharmakaya er utstyrt med uuttømmelige kvaliteter,

er den uforanderligheten selv og har varighetens kjennetegn.

Den er som det høyeste mål og derfor er den tilflukten selv.

Slik er den også urokkelig.

Siden den av natur er fri for tanker og dualisme,

er den dharmata, og derfor kjennetegnes den ved fred.

Den ivaretar uskapte kvaliteter og er uforanderligheten selv.

Slik har den uforgjengelighetens kjennetegn.

 

Hvorfor er den dharmakaya, tathagata,

den edle sannhet, og det absolutte nirvana?

Dens kvaliteter er uadskillelige, som solen og dens stråler.

Derfor finnes det ikke noe nirvana adskilt fra buddha-tilstanden.

Siden den uforurensede åpenhet kort sagt

har fire betydninger,

bør den forstås i lys av de fire betydningslike uttrykk

dharmakaya og så videre.

 

Buddha-kvaliteter er uatskillelige.

Denne disposisjon oppnås [derfor] som den er.

Den sanne tilstand er alltid fri for vankelmodighet og bedrag.

I all tid uten begynnelse har naturen vært freden selv.

Direkte og fullkommen oppvåkning til alle aspekter,

og oppgivelse av feil og spor etter dem

kalles henholdsvis buddha og nirvana,

skjønt disse to er ikke egentlig forskjellige.

 

Det særegne ved frigjøring er at den ikke kan adskilles

fra utallige kvaliteter som er tilstede i alle sine aspekter,

ubegripelige og uforurensede.

Denne frigjøring kalles også tathagata.

 

Anta at det fantes noen [portrett]malere som mestret sin kunst,

men at de var spesialister slik at hver og en bare kunne male sin del av kroppen,

og ingen kunne male de andre delene.

Så får de en ordre fra kongen, rikets hersker.

Han gir dem et lerret med følgende beskjed:

”Dere skal samarbeide om å male et portrett av meg på dette!”

Etter å ha mottatt ordren

starter de malerarbeidet med stor omhu.

De kommer godt i gang med denne oppgaven,

men så reiser en av dem til utlandet.

Nå er de ikke er fulltallige lenger,

siden han har reist sin vei.

Selv om det meste er på plass i bildet,

mangler det ennå noen deler for at det skal bli fullkomment.

Med dette er eksemplet gitt.

 

Hvem er disse malerne som maler hver sin del av portrettet?

De er generøsitet, moral, tålmodighet, og så videre.

Tomheten med alle de høyeste aspekter

fremstilles som kongens form.

 

Lysende, strålende, rensende,

disse er uadskillelige fra hverandre;

analytisk visdom, opprinnelig visdom og fullstendig frigjøring,

disse tilsvarer lyset, strålene og solens bane.

Derfor vil man ikke oppnå nirvana

hvis man ikke oppnår buddha-tilstanden;

slik man heller ikke kan se solen

hvis man ikke ser dens lys og stråler.

 

På denne måten kommer den seirendes natur

til uttrykk gjennom ”den tidelte fremleggelse.”

 

Denne tathagatagarbha har sitt tilhold bak forurensningenes slør,

slik det skal forstås gjennom de følgende ni eksempler:

 

På samme måte som en buddha i en visnende lotus, honning hos biene,

korn i sitt skall, gull i skitten sand, en skatt under jorden,

et skudd som spirer fra en liten frukt,

en skulptur av den seirende i en lappete fille,

en leder av menneskeheten i magen til en fattig kvinne,

og et kostbart bilde oversmurt av et lag med leire,

slik har buddha-elementet sitt tilhold i alle levende vesener,

tilslørt av av forurensninger fra tilfeldige gifter.

 

Forurensningene svarer til lotusen,

insektene, skallet, den skitne sanden, jorden,

frukten, den lappete fille, den gravide kvinnen som er

alvorlig plaget av sviende lidelser, og leiren.

Buddhaen, honningen, kornet, gullet,

skatten, nyagrodha-treeet, den kostbare skulpturen,

kontinentenes suverene hersker, og det kostbare bildet

svarer til det høyeste uplettede elementet.

 

Den som ser at en tathagata har sitt tilhold i begeret

på en misfarget lotus, og ser hans tusen kjennemerker stråle ut derfra,

er et menneske med et uplettet guddommelig syn;

han løsner den [tathagataen] fra sløret til vannplantens kronblad.

 

På samme måte vil sugataen med sitt buddha-øye

se sin egen sanne natur hos andre, til og med hos dem som må tåle helvetes verste pine.

Utstyrt med medlidenhet uten tilsløringer som varer til tidenes ende,

hjelper han dem til å bli fri fra deres dunkle oppfatninger.

 

Når et menneske med et hellig blikk først får øye på sugataen

skjult inne i den stygge lotusen, kutter han av kronbladene.

Når munien ser ser den fullkkomne buddha-natur i levende vesener,

skjult under sløret av grådighet, hat og andre gifter,

gjør han det samme; ved hjelp av medlidenhet kutter han av alle deres tilsløringer.

 

Honning blir omsvermet av insekter.

Når et dyktig menneske på jakt etter honning ser dette

tar han i bruk egnede midler

og skiller den fra svermen av bier.

 

Slik er det også når den store vismann ved hjelp av allvitenhetsøyet

ser oppmerksomhetens honningaktige element.

Da får han de bie-lignende tilsløringer

til å forsvinne helt og fra roten av.

 

Når mannen skal få tak i honningen som er skjult under millioner av bier,

sprer han biene og henter frem honningen slik han ønsker.

Den uforurensede viten som er tilstede i alle levende vesener er som honningen,

og når seierherren med dyktighet overvinner de bie-aktige gifter, er han som denne mannen.

 

Når et korn ennå ligger i skallet sitt

egner det seg ikke som mat for mennesker.

De som ønsker mat og næring

fjerner skallet fra kornet.

 

Dette ligner den seirendes natur som er tilstede i levende vesener,

selv om den er blandet med giftenes forurensninger.

Så lenge den ikke er frigjort fra forurensninger av forstyrrende følelser

som den er blandet med, vil handlingene til den seirende ikke vise seg i tilværelsens tre riker.

 

Utresket korn av ris, bokhvete eller bygg har fremdeles skall og strå, og mennesker kan ikke lage lekker, velsmakende mat av dem.

Slik er også kvalitetenes herre tilstede i alle vesener,

men kroppen hans er ikke frigjort fra giftenes slør.

Derfor kan han ikke glede levende vesener med dharmaens gode smak

når de er rammet av hunger på grunn av forstyrrende følelser.

 

En gang da en mann var ute og reiste, mistet han noe av sitt gull på et sted som var fullt av råtnende avfall.

Ettersom gullet av natur er uforgjengelig

holdt det seg uforandret gjennom mange hundre år.

Til slutt ble det oppdaget av en guddom som hadde et rent og hellig blikk.

Han formidlet dette til et menneske og sa:

”Rens gullet som ligger der i avfallet og lag noe fint ut av det,

noe som sømmer seg for dette edleste av alle metaller”.

 

På samme måte ser munien den kvalitet som ligger i alle vesener,

selv om den er skjult av sinnets gifter som har lagt seg oppå som råtnende avfall,

han øser sitt regn av hellig dharma over dem

for å rense å rense bort grumset av forstyrrede følelser.

 

Når guddomen først har sett gullet blant det råtnende avfall,leder han stadig menneskets oppmerksomhet mot denne aller vakreste ting slik at det kan rense den.

Det samme gjør også den seirende når han ser den dyrebare og fullkomne buddha-natur i alle vesener, selv om den er svært tilsølet av sinnets gifter,

han lærer dem dharma og overtaler dem til å rense den.

Hvis en uuttømmelig skatt var begravet

i jorden under en fattig manns hus,

ville ikke mannen vite om den, og skatten

ville ikke tale til ham og si ”Her er jeg!”

 

Slik finnes det også en kostbar skatt i sinnet til hvert enkelt levende vesen. Dette er sinnets sanne tilstand, som er fri for forurensninger.

Her skal ingenting legges til eller trekkes fra .

Men siden levende vesener ikke innser dette,

må de likevel gjennomgå mange slags prøvelser og lidelser.

 

Når det ligger en kostbar skatt i jorden under huset til en fattig mann,

kan ikke skatten si til ham ”Her er jeg!”, og mannen vet ikke noe om at den er der.

Levende vesener har det på samme måte som den fattige mannen; de vet ikke at dharmaens skatt ligger i sinnets hus.

Dette er egentlig grunnen til at den store vise blir født i verden, for å hjelpe dem til å finne denne skatten.

 

Frøet som ligger i frukten av et mangotre eller et lignende tre

har evnen til å spire, og denne evne forandrer seg ikke.

Så snart frøet blir plantet i pløyd mark og får vann og andre medvirkende betingelser,

Vil det gradvis utfolde sitt vesen og bli til et majestetisk tre.

 

Frukten som består av levende veseners uvitenhet og andre mangler,

inneholder også det dygdige element av dharmakaya tilsløret i sitt skall.

Når et vesen baserer seg på dette dygdige element,

vil det gradvis utfolde sitt vesen og bli til en majestetisk muni.

 

Ved hjelp av vann, sollys, vind, jord, tid og rom, som er nødvendige betingelser,

vokser treet ut av det tynne skallet til banan- eller mangofrukten.

På samme måte vil den fullkomne buddhas fruktbare frø som er inneholdt i fruktskinnet til levende veseners sinnsgifter,

også utfolde sitt vesen på grunnlag av dygd som er dets nødvendige forutsetning, inntil spiren av dharma blir synlig og utvikler seg mot det fullkomne.

 

I veikanten ligger det et bilde av den seirende, laget av kostbare materialer, og pakket inn i en illeluktende fille.

Når en guddom får se dette, vil han varsle de forbipasserende

om at det ligger der og sørge for at det blir funnet.

 

Slik vil også Buddha i kraft av sitt uhindrede syn,

se sugata-vesenet som er innhyllet i mange sinnsgifter

hos levende vesener, endog hos dyr,

og lære dem hvordan de kan bli fri fra dem.

 

Når hans øye oppfatter skulpturen av tathagata, laget av kostbart materiale,

men innpakket i en stinkende fille og liggede i veikanten, peker guden dette ut for dem som går forbi, slik at de kan finne den.

På samme måte ser seierherren at [buddha-]elementet, innpakket i giftenes fillete tøy og liggende på samsaras vei,

er tilstede selv i dyr, og han underviser dharma slik at det kan bli frigjort.

 

En kvinne med et ynkelig utseende,

som er uten beskyttelse og bor i et fattighjem,

bærer en strålende konge i sin livmor,

uten å ane at menneskenes herre har sitt tilhold i hennes kropp.

 

Å bli født inn i en eksistens er som å bo i fattighjemmet.

Urene vesener er som kvinnen som bærer en konge i sin livmor.

Siden han er tilstede i henne, har hun beskyttelse.

Det uforurensede elementet er som kongen som har sitt tilhold i hennes livmor.

 

En verdenshersker har sitt tilhold i livmoren til en kvinne med et ubehagelig utseende og går i skitne klær.

Til tross for dette må hun bo på i fattighjem og gjennomgå de verste lidelser.

Slik oppfatter også levende vesener seg selv og anser seg for å være ubeskyttet, selv om en beskytter har sitt tilhold i deres egne sinn.

Derfor må de leve i lidelsens mark, med ufred i sinnet, for det meste motivert av sinnets gifter.

 

En kunstnerisk velformet skulptur med et fredelig utseende,

støpt i gull, ligger fremdeles i sin støpeform,

utenfra ser den ut til å være laget av leire. Men når den blir undersøkt av eksperter,

fjerner de det ytre laget, og renser gullet inni.

 

På samme måte ser de som er fullt våkne

at levende vesener er tilslørt av forurensninger.

Men disse flekker bare er tilfeldige; når de blir renset,

gjenvinner vesener sin lysende natur og er som diamantgruver.

 

Når en ekspert står overfor en skulptur som ennå ligger i sin støpeform,

gjenkjenner han den hvis den er en skulptur med et fredelig utseende,

feilfri og laget av skinnende gull, og da fjerner han lagene av leire.

Slik gjenkjenner også den allvitende et fredelig sinn som er som rent som gull,

og fjerner hindringene ved hjelp av læren (dharma).

 

Lotusen, biene, skallet, avfallet,

jorden, fruktskinnet, den lappede fillen,

kvinnens livmor, og sløret av leire

er eksempler på forurensninger, mens den rene natur

er som buddhaen, honningen, kjernen, gullet, skatten,

det store treet, den kostbare skulpturen,

verdensherskeren og gullskulpturen.

Det sies at sløret av sinnets gifter

som tilslører [buddha-]elementet i levende vesener,

ikke har hatt noen forbindelse med det [elementet] siden tiden uten begynnelse,

mens sinnets natur, som er uten lyte,

har vært tilstede i dem [vesenene] siden tiden uten begynnelse.

 

Forurensningenes ni aspekter: begjær, avsky,

og forblindelse, deres voldsomme aktive tilstand,

de gjenværende avtrykk av uvitenhet, de forurensninger

som må legges bort på innsikts- og meditasjonsstiene,

og forurensningene som er basert på henholdsvis urene

og rene nivåer, forklares fullstendig

av lotusens slør og de andre eksemplene.

Når de blir klassifisert, er de sekundære giftenes tilsløringer

uten ende. Men når de blir sammenfattet i korthet,

er begjærets ni sinnsgifter og de andre forurensningene

godt beskrevet i samme rekkefølgen som de ni lignelsene

om sløret til lotusen og de etterfølgende eksempler.

 

Disse forurensinger forårsaker i denne samme rekkefølge

de fire urenheter hos barni, urenheter hos arhaterii,

de to urenheter hos tilhengere av treningsveieniii,

og de to urenheter hos de som har forståelseiv.

 

Når en lotus vokser opp av slammet

og viser seg for en som ser på, vekker det glede i hans sinn.

Men senere forandrer den seg og blir sørgelig å se på.

Slik er det også med den glede som vekkes av begjær.

 

Når bier blir voldsomt tirret og iltre,

bruker de sine brodder.

Slik er det også med hatet, når det først er vekket til live

bringer det lidelse til hjertet.

 

Riskorn og denslags

blir skjult under det ytre skall.

Slik er det også med visjonen av sann mening,

Den skjules under uvitenhetens eggeskall.

 

Skitt er frastøtende.

Slik er også sinnsgiftene når de er virksomme,

for de påvirker dem som er bundet av grådighet,

til å fråtse i sanselige nytelser.

 

Når rikdommen er gjemt og man ikke vet noe om den,

finner man den heller ikke.

Slik er det også med den selvoppvåknende visdom som er tilstede hos arhater,

den er tilslørt av de spor som ennå er tilbake av uvitenheten.

 

Skallet på et frø blir gradvis brutt når det spirer,

og [skallet på] en knopp når den spretter.

På samme måte er det når visjonen av slikhet

setter til side de feil som må gis slipp på gjennom innsikt.

 

Når de slår inn på den edle vei har de overvunnet en vesentlig del av

[klyngingen til] den forgjengelige gruppe [av kroppslige og mentale fenomener].

Det som deres visdom må gi slipp på når de går meditasjonsstien

kan forstås som lappete filler.

 

De pletter som er basert på de syv urene nivåerv

svarer til forurensningene til den tilslørende livmor.

Den opprinnelige visdom som er fri for begreper blir frigjort

som en moden prins fra livmorens innskrenkninger.

 

Man bør kjenne til at forurensinger knyttet til

de tre rene nivåer ligner laget av leire.

De må overvinnes med den vajra-lignende samadhi

hos dem som legemliggjør storheten.

 

Slik svarer begjæret og andre av de ni forurensninger

til lotusen og de etterfølgende eksempler.

[Buddha-]elementets natur forener tre aspekter og det har egenskaper

som svarer til Buddha og de andre lignelsene.

 

Dets natur er dharmakaya, slikhet,

men også tilbøyeligheten. Man bør kjenne disse

i lys av de første tre eksemplene,

og likeledes det fjerde og femte eksemplet.

 

Dharmakaya skal forstås ved to aspekter,

Det ene er den fullstendige uforurensede dharmadhatu,

det andre er årsaken som fører til virkeliggjøringen av den,

nemlig undervisningen i den dype og mangfoldige vei.

 

Dharmakaya er hinsides det verdslige,

og man kan ikke finne noe eksempel på den i verden.

Derfor blir [buddha-]elementet og tathagataen

forklart som temmelig like.

Når undervisningen er dyp og finstemt

er den som den enkle smak av honning;

men når undervisningen knytter an til de forskjellige aspekter,

er den som frø med mange slags skall.

 

Ettersom naturen er uforanderlig,

full av dygd og fullstendig ren,

sies det at slikhet svarer til

gullets form og farge.

 

I likhet med skatten og treets frukt,

kjennes tilbøyeligheten ved to aspekter,

siden den har eksistert som naturen siden tiden uten begynnelse

og er blitt suveren fordi den er dyrket på den rette måten.

 

En buddhas tre kropper (kaya) oppnås

i kraft av to slags tilbøyeligheter.

Den ene gir opphav til den første [kaya],

den andre til de neste to.

 

Den vakre svabhavikakaya

er som en skulptur av kostbart materiale,

den eksisterer naturlig og ikke som et kunstprodukt;

den er en skatt med en juvels egenskaper.

Når den store dharma råder ut fra sin sublime velde,

er sambhogakaya som en verdenshersker (chakravartin).

Ut fra sin natur som rent avbilde

er nirmanakaya som et gyllent bilde.

 

Denne sannhet til dem som utspringer av seg selv

må virkeliggjøres på grunnlag av tro.

Solen utstråler et skinnende lys i sin bane,

men dette blir ikke sett av de blinde.

 

Det er slett ikke noe som skal fjernes

Ikke det minste grann skal tilføyes.

Når det virkelig ses på sannheten, ses sannheten.

Når den ses, er dette den fullstendige frigjøringen.

 

[Buddha-]elementet er tomt for tilfeldige forurensninger,

kjennetegnet ved at de er fullstendig adskilt.

Men elementet er ikke tomt for makeløse egenskaper,

kjennetegnet ved at de er fullstendig uadskillelige.

Sutraene fra den andre dreiningen av lærens (dharmaens) hjul hevder mange steder

at alle erkjennbare fenomener er tomme som skyer, drømmer eller illusjoner.

Hvordan kan det ha seg at Buddha som har uttalt dette, i sutraene fra den tredje dreining av lærens hjul hevder at buddha-naturen finnes i [alle] levende vesener?

 

Han sa dette for å overtale de forsagte,

de som foraktet laverestående vesener, de som hadde usanne oppfatninger,

de som forsmådde den sanne natur og de som hadde en overdreven selvgodhet,

slik at de kunne gi slipp på disse fem mangler.

 

Den endelige sannhet er på alle måter

blottet for noe sammensatt.

Giftene, karma og deres virkninger

sies å være som en sky og så videre.

 

Sinnets gifter er som en sky.

Karma ligner en erfaringene i en drøm.

De skandhaer som frembringes av giftene og karma

ligner en illusjon eller en villedende gjenferd.

 

Inntil videre ble det forklart slik.

Dernest ble dette fulgt opp med uovertruffen indre sammenheng,

og det ble sagt:”[Buddha-]elementet er tilstede”

slik at de fem onder vil bli gitt slipp på.

Så lenge de ikke har hørt dette,

blir ikke boddhichitta fødes i sinnet

til dem som er svake og forsagte,

tynget av selvforaktens onde.

Når de har oppnådd litt boddhichitta,

vil enkelte med stolthet innbille seg: ”Jeg er den overlegne!”

Når de tenker på dem som ikke har utviklet dette

forbinder de dem med tanken om mindreverdighet.

Sann forståelse vil ikke oppstå

hos dem som gjør seg slike tanker.

De anser det usanne for å være sant

og derfor kommer de ikke til noen forståelse av sannheten.

Siden disse feil hos levende vesener

er frembragt på en kunstig og tilfeldig måte,

har de ingen virkelig eksistens.

I virkeligheten eksisterer ikke disse onder som et selv;

derimot eksisterer de som egenskaper som er rene av natur.

Når de anser disse onder som sanne, enda de er usanne,

og nedvurderer sanne egenskaper ved å fornekte deres eksistens,

vil selv de som har forståelse ikke oppnå den kjærlighet

som ser likheten mellom en selv og andre.

 

Har man først hørt dette vil gleden bli vekket.

Respekt for Buddha, analytisk visdom

og opprinnelig visdom vil oppstå sammen med stor kjærlighet.

 

Når disse fem kvaliteter utvikler seg,

blir man kvitt feilene og ser likhet.

Man ser at manglene er fraværende, og at [gode] kvaliteter er tilstedeværende;

på grunnlag av kjærlighet innser man likheten mellom en selv og alle levende vesener, og da vil buddha-tilstanden bli oppnådd raskt.

 

Dette var delen om Tathagatagarbha, det første kapittel av Kommentaren til den høyeste kontinuitet av mahayana-læren som analyserer tilbøyelighetene til de sjeldne og opphøyde..

 

 

Kapittel To

Det Femte Vajra-punkt: Oppvåkning

 

Oppvåkningen har åtte kvaliteter:

renhet, oppnåelse, frihet, gavn for en selv og andre,

grunnleggende dybde, åpenhet og naturlig storhet,

varighet og slikhet.]

 

En buddhas nivå blir fremstilt ved emnene

essens, årsak, frukt, funksjon, anlegg, ferdigheter,

uforgjengelighet og ubegripelighet.

 

Om oppvåkning har Buddha sagt: ”Av naturen er den klarlys” og ligner solen og rommet.

Den er fri for flekker av tilfeldige gifter hindrer innsikt, og slør som formørker den som en tykk skybanke.

Buddha-tilstanden er varig, urokkelig, og uforanderlig og har alle de uforurensede buddha-kvaliteter.

Den blir oppnådd på grunnlag av to opprinnelige visdommer: den ene er fri fra begrepsmessig tenkning i forbindelse med fenomener, den andre er skjelnende.

 

Buddha-tilstanden er udelelig, men likevel kan man skjelne mellom to typer renhet i den.

Derfor har den to særtrekk, nemlig oppgivelse

og opprinnelig visdom, i likhet med rommet og solen.

 

Strålende klarlys er ikke skapt.

Det udelelig tilstede i veseners natur,

og har alle buddha-egenskapene

som det er flere av enn sandkornene i elven Ganges.

 

Giftenes slør og innsiktens hindringer

er av naturen ikke-eksisterende,

altgjennomtrengende og vilkårlige;

de beskrives som om de ligner en sky.

 

To slags visdom forårsaker frigjøring fra de to slør.

Siden den ene er fri for forestillinger,

og den andre følger av denne i postmeditasjon,

antas det at det er to opprinnelige visdommer.

 

Den er fri fra lidelse som en sjø med uforurenset vann som gradvis blir dekket av lotusblomster,

som fullmånen når den blir frigjort fra Rahus munn, og som solen når den blir frigjort fra et hav av skyer,

Siden buddha-tilstanden er fri fra forurensning og har sine kvaliteter,

er den utstyrt med skinnende lysstråler som følger av rett og fullstendig visjon.

 

Siden Sugataens skulptur er laget av et rent og kostbart materiale,

ligner den munien, veilederen til alle vesener;

den ligner honningen, kornet, det kostbare gullet, skatten, det mektige treet.

Verdensherskeren, det gylne forbildet [en buddha] har vunnet en seier.

 

Å være renset for vilkårlige plager

som følger av begjær og de andre sinnsgifter,

ligner vannet i sjøen og så videre.

I korthet kan dette forklares som frukten av visdom,

fri fra forestillinger.

Virkelig å oppnå buddhakaya som har alle de høyeste aspekter,

utlegges som frukten av opprinnelig visdom;

den følger av denne etter meditasjonen.

 

Når han har fjernet begjærets slam,

lar han den stabile meditasjons vann

flømme over sine lotus-elever,

og på denne måten ligner han en sjø av rent vann.

Når han har frigjort seg fra hatets Rahu,

gjennomstrømmer han levende vesener med lysstrålene

av sin store kjærlighet og medfølende omsorg,

og på denne måten ligner han den rene fullmåne.

Buddha-naturen er fullstendig fri fra uvitenhetens skyer,

den fordriver deres mørke fra levende vesener

ved hjelp av den opprinnelige visdoms lysstråler

og på denne måten er den uforurenset slik som solen.

 

Siden oppvåkningen har makeløse egenskaper,

siden den smaker av hellig dharma,

og siden den er fri for slørenes skall,

er den som Sugata, honningen og kornet.

Siden den er renset, siden veseners fattigdom

blir fordrevet av rikdommen i dens kvaliteter,

og siden den gir den fulle frigjørings frukt,

er den som gullet, skatten og treet.

Den er et uttrykk for dharmakayas juvel,

oppnådd av menneskenes fremste herre,

og dens uttrykk ligner et kostbart bilde,

disse er som den utsmykkede, kongen og den gylne.

 

Siden den sanne buddha-tilstanden er urokkelig, fredelig, vedvarende og uforanderlig,

er den fri for forurensninger, altgjennomtrengende og uforgjengelig av natur.

Siden en tathagata er tilholdsstedet for kvaliteter, er han som rommet.

Dette er årsaken til at de objekter som hellige vesener oppfatter gjennom de seks sanser, er rene.

 

Det er årsaken til at synlige objekter kan ses, enda de ikke er oppstått,

til at god og ren tale kan høres,

til at den rene duft av Sugataens moralske handlinger kan luktes,

til at smaken av den hellige dharma til de store og edle kan smakes,

til at den lykksalige berøringen av samadhi kan føles,

Når man tenker over det på en finstemt måte, er en sugata som rommet når han gir sann lykksalighet, tom for enhver begrunnelse.

 

Kort sagt skal de to kayaer forstås

som funksjoner av de to opprinnelige visdommer:

vimuktikaya står for fullkommenhet

og dharmakaya for foredling.

Vimuktikaya og dharmakaya skal forstås

som to aspekter, samt et som er felles,

ettersom de er frie for forurensning og altgjennomtrengende,

uskapt, og derfor en legemliggjøring av grunnlaget for dygd.

 

Siden sinnsgiftene og sporene etter dem er bragt til opphør,

er vimuktikaya fri for enhver forurensning.

Siden dette er uten klynging eller hindring,

oppfattes dharmakaya som gjennomtrengende, opprinnelig visdom.

Ettersom kayaene er uforgjengelige av natur, er de uskapte.

”Det uskapte” forklares kortest ut fra ”det uforgjengelige”,

men det forklares mer inngående ut fra ”det urokkelige” og så videre.

”Forgjengelighet” skal forstås i lys av fire aspekter,

ettersom det står i motsetning til ”urokkelighet” og så videre.

Disse er forfall, drastisk forandring, død og gjenfødelse

som på mange måter innebærer forvandling og er ubegripelige.

Siden vimuktikaya og dharmakaya er frie for disse kjennetegn,

skal de kjennes som urokkelige, fredelige, vedvarende, og uforanderlige.

 

Fraværet av forurensning sammen med opprinnelig visdom gir grunnlag for de plettfrie egenskaper

som kommer til uttrykk hos elevene; og de er også det beste tilholdssted for det som er mest til gavn for andre.

Rommet er ikke en årsak, men likevel årsaken

til at alle synlige ting kan ses,

såvel som for at lyd, lukt, smak, berøring,

og fenomener kan høres og så videre.

Akkurat slik forårsaker de at plettfrie kvaliteter

oppstår som objekter og blir sanset av dem

hvis syn er stabilt i tilknytningen

til den utilslørte visjon av de to kayaer.

 

Buddha-tilstanden er ubegripelig, vedvarende, urokkelig, fredelig og uforanderlig.

Den er fullstendig fredelig, altgjennomtrengende, uten tanke, og uten klynging slik som rommet.

Den er fri for hindringer og kontakt med grove objekter er fjernet.

Den kan ikke ses eller gripes. Den har dygd og er fri for forurensning.

 

Som det ble forklart utfører vimuktikaya og dharmakaya

det som er til gavn for en selv og til gavn for andre.

Disse kayaer, som underbygger disse to typer gavn,

kjennetegnes ved at de er ubegripelige og så videre.

 

Siden buddha-tilstanden er gjenstand for allvitende opprinnelig visdom,

er den ikke et objekt for de tre typer innsikt.

Derfor må også de som har visdomskropp innse

at buddha-oppvåkningen er ubegripelig.

 

Siden den er aå finstemt, er den ikke et objekt som kan studeres.

Siden den er absolutt, kan den ikke gjøres til gjenstand for refleksjon.

Dharmata er dyp. Derfor er den ikke et objekt

for noen verdslig meditasjon og så videre.

 

Hvorfor er den vanskelig å forstå den? Som blinde

i forhold til det synlige, har barn aldri sett den før.

Selv de edle ser den som spedbarn som får et glimt av

solen innenifra huset hvor de er født.

 

Siden den er fri for å være født, er den vedvarende.

Siden den er uten opphør, er den urokkelig.

Siden disse to ikke er tilstede, er den fredelig.

Den er uforanderlig, for dharmata vedvarer bestandig.

 

Den gir fullstendig fred, siden sannheten om opphør er åpenbart.

Siden alt er forstått, gjennomtrenger den alt som kan erkjennes.

Siden den ikke dveler ved noe, er den uten forestillinger.

Siden sinnsgiftene er fjernet, har den ingen klynging.

Siden sløret som hindrer viten er renset,

er den på alle måter uhindret med hensyn til fullstendig innsikt.

Ettersom den er fri fra sine to hindringer, passer den for samadhi,

og slik er er den frigjort fra kontakt med grove objekter.

 

Siden dharmadatu ikke er synlig, kan den ikke ses.

Siden den er uten kjennetegn, kan den ikke gripes.

Den har dygd, for av naturen er den ren,

og den er plettfri, for her er forurensninger forlatt.

 

Hva er dharmadatus natur? Den er uten begynnelse, mellomtilstand eller slutt.

Den er helt udelelig og fjernt fra de to ytterligheter,

uten de tre slør, uforurenset, og ikke et objekt for tanken.

Den blir virkeliggjort i visjonen til en yogi som dveler i meditativ likevekt.

 

En tathagatas uforurensede sfære har forståelsens fire kvaliteter.

Den kan ikke loddes og ikke telles for det er mer av den enn antallet sandkorn i elven Ganges.

Den er ubegripelig og makeløs og videre er

alle feil og spor etter dem fjernet.

 

Dens handlinger minner om virksomheten til en konge med ønskeoppfyllende juveler.

Handlingene gir uttrykk for den hellige dharmas forskjellige aspekter og tar i bruk kropper som er gjennomlyst av lysets stråler

Den er klar til å utføre oppgaven med å lede alle levende vesener til fullstendig frigjøring.

Slik fremtrer den i mange former, dog uten å være av samme natur som dem.

 

Nirmanakaya overtaler verdslige vesener til å slå inn på den vei som fører til fred.

Han modner dem fullstendig og gir dem forsyn; slik blir han årsak til deres frigjøring.

Disse kayaer med form forblir bestandig i denne verden

på samme måte som formenes rike av forblir i rommets rike.

 

Allvitenheten til alle som utspringer av seg selv

kalles ”buddha-tilstanden.” Dette betyr det samme som

”det beste av det som er hinsides lidelse,” ”det ubegripelige,”

”det som overvinner fiender,” og ”selvoppmerksomhetens kvintessens.”

Når disse blir ordnet systematisk, kan de inndeles fullstendig

etter tre egenskaper, nemlig den kvalitet som består av dybde,

vidstrakthet og storhet eller kaya-natur og så videre.

Fordelene blir oppfylt gjennom disse tre kayaer.

 

Av disse skal svabhavikakayaen

til buddhaene forstås ved fem kjennetegn,

og når de sammenfattes, fem kvaliteter:

 

Den er uskapt og helt udelelig.

De to ytterligheter er gitt fullstendig slipp på.

Den er definitivt frigjort fra de tre slør –

sinnsgiftene og hindringene

for viten og meditativ likevekt.

Den er ikke forurenset og den er heller ikke et objekt for tanken.

Fordi den er feltet til yogier og dharmadhatu,

Og i sitt vesen ren, er den strålende klarhet.

 

Svabhavikaya har i sannhet

de endelige og beste kvaliteter;

deres dybde kan ikke loddes, de kan ikke telles

eller begripes, de er uten like og rene.

Siden den er omfattended, uten tall,

ikke gjenstand for resonnementer, og enestående,

og siden sporene etter den er fjernet,

kan den i samme orden ikke loddes, og så videre.

 

Den har fullkommen glede av dharmaens forskjellige aspekter

og fremtrer i form av naturlige kvaliteter.

Som det sømmer seg for dens rene medlidenhet,

er den uavbrutt til gavn for levende vesener.

Uten forutgående tanke og helt spontant

innfrir den med vidunderlig kraft alle ønsker nøyaktig slik de er,

som en ønskeoppfyllende juvel.

Derfor fortsetter den fullt ut å ha sitt tilhold i fullkommen glede.

Den kommer til uttrykk i en strøm av ord og viser seg

i sinnets handling, men siden den gjør dette uavbrutt

og uten å være et tankeprodukt, viser den at den ikke har deres essens,

og den blir undervist med fem aspekter som ”forskjellige” og så videre.

 

Når en edelsten viser seg i et mangfold av farger

beror det på rikdommen av farger i bakgrunnen,

men det er ikke denne funksjonen som gjør den til det den er.

Slik er det også når de altgjennomtrengende viser seg,

det beror på mangfoldet av betingelser som levende vesener fører med seg,

men det er ikke denne funksjonen som gjør dem til det de er.

 

Den høyeste nirmanakaya kjenner verden, og når han betrakter alle verdslige vesener,

gir han uttrykk for sin medlidenhet gjennom tolv vidunderlige handlinger.

Uten å fjerne seg fra dharmakaya gir han uttrykk for de forskjellige aspekter av en illusorisk natur.

Etter at han først er spontant født til en hellig eksistens,

forlater han tushita-feltet og trer inn i denne verden.

Han trer inn i sin mors lovmor, blir født, utvikler fullkomne ferdigheter,

mestrer alle slags håndverk, vitenskap og kunst.

Muntert forlyster han seg med sin hustru og hennes tjenerskap.

Men han blir lei av dette og gir avkall på det for å praktisere som en asket.

Så går han inn i oppvåkningens hjerte og overvinner Maras hærskarer.

Han finner fullkommen oppvåkning og dreier lærens hjul.

Han trer inn i nirvana, hinsides plager og lidelser.

I alle de endeløse områder som er fullstendig forurenset av urenheter

viser han en vei gjennom sine handlinger så lenge det finnes lidende vesener.

 

Buddhaer som kjenner alle midler, bruker slike ord som ”forgjengelig”, ”lidelse”, ”uselvisk” og ”fred” til å overbevise levende vesener

om å bli lei av tilværelsens tre sværer

og tre helt inn i tilstanden hinsides plager og lidelser.

 

De som fullstendig har fulgt fredens vei

tror de har nådd nirvanas tilstand.

Men i Dharmasutraens hvite lotus og lignende deler av læren

forklarer Buddha fonomenenes natur.

På denne måten får han dem til å oppgi sin tidligere oppfatning,

slik at de fullt ut kan ta i bruk nyttige hjelpemidler og skjelnende visdom,

og bli modne i sin fremferd med den høyeste farkost.

 

Så gir han dem en forutsigelse om at de kommer til å nå den høyeste oppvåkning.

 

Siden disse kayaer innebærer dybde, den best mulige kraft

og den fremste veiledning samstemt med barns utviklingsmål,

bør de forstås i overensstemmelse med disse tre punkter

med hensyn til dybde, velde og iboende storhet.

 

Den første av disse er dharmakaya

og de siste er form-kayaene

Siden det synlige har sitt tilhold i rommet,

har de siste sitt tilhold i den første.

 

Det er varighet fordi det finnes uendelig mange årsaker og antallet levende vesener er uuttømmelig.

De har medlidende kjærlighet, mirakuløs kraft, viten og fullstendig lykksalighet.

De mestrer alle kvaliteter. Dødens demon er blitt overvunnet.

Den har ikke det sammensattes natur, og derfor er den en sann beskytter av alle verdslige vesener.

 

De holder den hellige dharma i hevd

ved å ofre sine kropper, sine liv og sine goder.

For å gavne alle levende vesener

oppfyller de sine løfter slik de ga dem til å begynne med.

Buddha-tilstanden uttrykker seg selv på den høyeste måten

som renset og foredlet medlidenhet.

Den fremtrer i form av mirakuløse krefter.

De kan alltid handle ved hjelp av disse.

Gjennom innsikt er de frigjort fra oppfatninger

som er fastlåst i dualismen mellom samsara og nirvana.

De har alltid samadhis best mulige lykksalighet, hinsides forestillinger.

Når de handler i verden til beste for andre

blir de ikke forurenset av alle de verdslige fenomener.

 

Den er fri fra å dø, den oppnår fred.

I denne sfære kan ikke dødens demon streife omkring.

Siden muniens tilstand er av uskapt natur

har den vært helt i fred siden tiden uten begynnelse.

For alle som mangler en varig beskyttelse

skaffer den en gledelig tilflukt og så videre.

 

De første syv grunnene klargjør

form-kayaenes varighet,

mens de siste tre illustrerer

hvordan dharmakaya varer evig.

 

Den omfattes av det absolutte og er ikke noe som kan omtales.

Den er ikke tilgjengelig for forestillinger, hinsides alle eksempler,

Uovertruffen og blir ikke fanget opp blant de eksisterende eller fredelige ting.

Selv de edle kan ikke begripe seierherrens sfære.

 

Den er ubegripelig fordi den ikke kan uttrykkes med ord.

Den er uutsigelig fordi den består av det absolutte (den høyeste sannhet).

Den er absolutt fordi den ikke kan granskes ved hjelp av intellektet.

Den kan ikke granskes fordi den ikke kan deduseres som en konklusjon.

Den kan ikke deduseres fordi den er makeløs og det høyeste av alt.

Den er det høyeste av alt fordi den blir ikke omfattet av noe annet.

Den blir ikke omfattet av noe annet fordi den ikke bygger på ytterligheter.

Dette beror på at her er det ingen dualistisk idé om kvalitet eller feil.

 

Av de første fem grunnene er dharmakaya finstemt

og utenfor tankens rekkevidde.

Av den sjette grunnen er form-kayaene ubegripelige.

De viser seg tilsynelatende, men denne funksjon gjør dem ikke til det de er.

 

På grunn av den makeløse opprinnelige visdom, den store medlidenhet og andre egenskaper, blir seierherrens kvaliteter til slutt gjort fullkomne, og han blir ubegripelig.

Derfor blir de siste utviklingsfaser av de selvutsprungne ikke engang sett av de store vise som har mottatt ”innvielsen i de praktfulle lysstråler”.

 

 

Dette var delen om ”Oppvåkning”, det andre kapitlet av Kommentaren til den høyeste kontinuitet i mahayana-læren som analyserer tilbøyelighetene til de sjeldne og opphøyde.

 

Kapittel Tre

Det sjette vajra-punkt: Kvaliteter

 

Gavn for en selv og gavn for andre svarer til

den høyeste kaya og de relative kayaer som er basert på den.

De er fruktene av frihet og fullstendig modning

og de er utstyrt med sekstifire typer av kvaliteter.

 

Det tilholdssted som er til gavn for en selv

er den kaya som utgjør visdommens hellige objekt.

Den symbolske kaya til de vise er det grunnlag

som er mest til gavn for andre levende vesener.

Den første kaya har frihetens kvaliteter

som består av kraftens kvaliteter og så videre.

Den andre har kvalitetene til full modning

som kjennetegner et stort vesen.

 

Kraften er som en vajra stilt opp mot uvitenhetens slør.

Fryktløshet handler som en løve i møtet med en hvilken som helst forsamling.

Tathagataens ublandede karaktertrekk er som rommet,

de to aspektene av muniens lære er som månens skinn i vannet.

 

Å vite hva som er verdifullt og verdiløst,

å vite hvilke frukter som modnes på grunnlag av alle slags handlinger,

å vite om evner, temperamenter og ønsker,

å vite hvor veien går i hele sin lengde,

å vite hva den meditative støhet innebærer og så videre 

når den er plaget og når den er uten forurensninger 

minner om tidligere liv, guddommelig syn og fred,

disse utgjør de ti aspekter av kraften i det å vite.

 

Å vite hva som er verdifullt og verdiløst, hva som er fullstendig modning, hva de forskjellige temperamenter, stier og veseners aspirasjoner er ,

deres mangfoldige evner, det som er forurenset og det som er helt rent, å erindre tidligere liv, å ha guddommelig syn,

og vite måten å fjerne alle forurensninger, det som trenger gjennom og ødelegger uvitenhetens rustning, feller dens trær,

og smadrer dens urokkelige vegger slik at det bare er ruiner tilbake. Det er denne slags kraft som ligner på en uforgjengelig vajra.

 

Å være fullkomment oppvåknet blant alle fenomener,

å fjerne hinderinger,

å undervise veien og vise hva opphør innebærer,

er de fire aspektene til fryktløshet.

 

Når de kjenner de forskjellige aspektene av det man må vite om en selv og andre, og veileder andre til det samme,

når de gir opp alt som skal oppgis og leder andre til det samme, og stoler på det som skal stoles på,

og når de oppnår det rene og uforurensede som skal oppnås, og leder andre til det samme,

formidler de sin egen sannhet til andre.

De store vise er derfor ikke hindret på noe sted.

 

Dyrenes konge er alltid fryktløs. Han streifer uforferdet blant andre dyr, like til jungelens yttergrense.

I enhver forsamling er munienes herre også en løve, avspent, uavhengig, stabil og dyktig i bruken av nyttige midler.

 

Lærerens oppmerksomhet er usvekket,

Uten innbilninger og ørkesløs tale.

Hans sinn hviler bestandig i likevekt.

Det er ikke fylt av forskjellige tanker.

Likevel finnes det ingen sinnslikevekt uten analyse.

Hans aspirasjon, iherdighet, oppmerksomhet og skjelnende visdom er usvekket,

Og det er også hans fullstendige frigjøring og hans visdomsøye.

Alle hans handlinger følger av den opprinnelige visdom

uten å bli tilslørt av det som har med tiden å gjøre.

På denne måten hører disse atten egenskaper, og enda flere,

til lærerens ublandede kvaliteter.

 

Innbilning, ørkesløs tale, glemsomhet, mental opphisselse, dualistiske forestillinger og likeglad likevekt,

Ingen av disse tilkommer den vise. Hans aspirasjon, iherdighet, oppmerksomhet, hans fullstendige rene og urforurensede skjelnende visdom, hans fullstendige frigjøring,

Og hans opprinnelige, frigjørende visdom blir ikke svekket når han innser det som kan erkjennes på alle områder.

Hans tre virksomheter følger av den opprinnelige visdom, og de fremviser likheten med den.

Han uttrykker sin store og avgjørende viten uten noen gang å være hindret av visjonen av de tre tider.

Ut fra denne innsikt her han fryktløs og på denne høyeste måte dreier han lærens store hjul med ren dharma for levende vesener.

Alle buddhaer vil finne at de er begavet med stor medlidenhet og kvintessensen av seier.

 

De egenskaper som tilkommer jordens natur, tilkommer ikke rommets natur.

Ingen av rommets egenskaper, slik som å være ikke-hindrende og så videre, er egenskaper ved det synlige.

Jord, vann, ild, luft og rom som elle er elementer, har noe til felles med verden.

De ublandede kvaliteter og verdslige vesener har intet til felles, ikke som mye som et eneste atom.

 

Hans fullkomment jevne fotsåler er merket med hjul.

Hans føtter er brede og hans ankler synes ikke.

Hans fingre og tær er lange som senene frem til dem er innvevd i hånden.

Hans hud er myk og han forblir ungdommelig.

Hans kropp har syv opphøyde og avrundede deler.

Hans legger er som en antilopes og

Hans hemmelige deler er gjemt som på en elefant.

Hans mektige overkropp er som en løves.

Hulrommet mellom hans kraveben er vel utfylt.

Hans skuldre har en fullkommen bue og er vakre.

Hans hender og armer er avrundede, myke og jevne.

Hans armer er lange og hans helt ulastelige kropp er omsluttet av en mandala med en glorie av lys.

Hans nakke med en lytefri lød, er som en konkylie.

Hans kinn er som kinnene til dyrenes konge.

Hans førti tenner er likt fordelt i over og underkjeven.

Hans tenner er fullkomment rene og har en vakker tannstilling.

De er helt feilfrie og står i jevne rader.

Hans hjørnetenner i overkjeven er fremragende hvite.

Hans tunge er lang, hans tale er uten begrensninger og den er hinsides begrepsmessig tenkning.

Hans smakssanser er enestående, og den selvutsprungnes stemme er som kalavinkas kalling og Brahmas melodi.

Hans rene øyne er som blå lotuser, hans øyenvipper er tette som en okses. Han har det lyse og rene urna-håret som forskjønner hans ansikt og ushnisha-kronen på hodet.

Hans hud er ren og delikat og har farge som gull.

Hvert hår på hans kropp krummer seg mot høyre fra poren opp mot hodet, og er svært fint og mykt.

Fargen på hans lytefrie hår er som fargen på en dypblå edelsten.

Skikkelsen er velproporsjonert som et hyagrodha-tre.

Den store vise som er god og uten forbilde,

Har en uknuselig kropp med Narayanas styrke.

Disse trettito kjennetegn som man ikke kan oppfatte eller begripe,

Og som er strålende i sin klarhet og skjønnhet,

Har læreren beskrevet som tegn på en som er menneskenes herre.

 

Slik månen kan ses om høsten

På en skyfri himmel og i sjøens dypblå vann,

Slik ses den faltomfattende av de seirendes arvinger

I den fullkomne buddha-mandala og i verden.

 

Disse sekstrifire kvaliteter,

hver i kombinasjon med sin årsak,

skal forstås i riktig rekkefølge

slik den er trukket opp i Ratnadarikasutra.

 

De er uforanderlige og aldri svekket,

ulike og ubevegelige, og de forklares

med slike eksempler som vajraen, løven,

rommet og månen på himmelen og i vannet.

Av kreftene har de seks, de tre og den ene,

I denne rekkefølge, fullstendig fordrevet

Det som tilslører viten og meditasjon,

såvel som de gjenværende spor (av tilsløringer).

Dette ligner et panser, en vegg og et tre

Som blir gjennomboret, knust og felt.

 

Gjennom sin faste, vesentlige, urokkelige og uforanderlige

måte å være på, ligner kreftene til den store vise på en vajra.

Hvorfor er de faste? Fordi de er vesetnlige.

Hvorfor er de urokkelige? Fordi de er uforanderlige.

Ved å være uforanderlige er de som en vajra.

 

Siden han ikke blir skremt, men er uavhengig,

stabil og har de best mulige ferdigheter,

er munien som en løve. Menneskehetens løve

kjenner ingen frykt i noen som helst forsamling.

 

Siden han kjenner alt direkte, forblir han alltid

Helt fryktløs overfor alle, uansett hvem.

Siden han ser at selv rene vesener ikke er hans like,

Blir han ikke imponert eller kuet av andre.

Hans sinn er helt konsentrert med hensyn til ethvert fenomen,

Hans samadhi er som kvintessensen av stabilitet.

Han har ferdigheter som han har lært seg etter å ha krysset jordens områder av uvitenhet, også de mest subtile.

 

Når forståelsen til verdslige vesener, tilhørere,

forutinntatte praktiserende, innsiktsfulle, og selvutsprungne buddhaer

øker og stadig blir mer subtil, kan den beskrives ved fem lignelser:

Når buddhaer hjelper alle verdslige vesener ttil å leve, sammenlignes de med jord, vann, ild og luft.

De buddhaer som er hinsides verdslige egenskaper sammenlignes med rommet.

 

Slik inndeles dharmakaya uttømmende

I disse trettito kvaliteter,

udelelig som en kostbar juvel

i sitt lys, sin utstrålig og figur.

 

De kvaliteter som kalles ”de trettito kjennetegn”

som gir tilfredsstillelse hver gang de blir sett,

tilkommer de to kayaer, nemlig den illusoriske kaya

og den kaya som har fullkommen glede i dharma.

 

De som er fjernt fra og de som er nær renheten ser dem henholdsvis

Som verdens mandala og som den seirendes mandala

som ligner månens form i vannet og på himmelen.

Disse kayae ne oppfattes derfor på to måter.

 

Dette var delen om ”Kvaliteter”, det tredje kapittel av Kommentaren til den høyeste kontinuitet av mahayana-læren som analyserer tilbøyelighetene til de sjeldne og opphøyde.

 

Kapittel Fire

Det Syvende Vajra-punkt: Virksomhet

 

Den altomfavnende har alltid umiddelbar tilgang til elevenes temperamenter,

som er grunnlaget for deres trening,

til de forskjellige øvelser som kan passe for deres temperamenter,

og han er i stand til finne dem til rett tid, hvor de enn er.

 

Dette har et mangfold av dyrebare kvaliteter, det har vannet fra den opprinnelige visdoms hav, og det har sollyset fra fortjenesten og visdommen.

Dette er den endelige fullføring av alle veiene [til frigjøring fra lidelse], uten unntak. Oppvåkningen er omfattende, uten midtpunkt eller slutt, og altgjennomtrengende slik som rommet.

Når man fullt ut innser at buddha-tilstanden, denne skatt av uforensede kvaliteter, er tilstede i alle levende vesener uten den minste forskjell,

vil vinden fra Buddhas edle medlidenhet fullstendig fjerne skyene av de plager som hindrer innsikt, og som har spunnet sitt nett rundt den.

 

For hvem? Hvordan? Med hva slags trening?

Hvor? Og når? Siden munien

ikke danner seg forestillinger rundt slike spørsmål,

handler han alltid spontant.

 

Når han velger øvelser for den enkelte elev,

tar han aldri feil av hva slags trening som passer best

i forhold til den enkeltes temperament

og i forhold til tid og sted.

 

Når det gjelder den avgjørende åpenbaring av frigjøring,

og det som understøtter den og dens frukter, så blir alt dette båret oppe

av den uavbrutte buddha-virksomhet som er uten forestillinger,

og skjærer gjennom det som formørker og tilslører.

 

Frigjøring blir åpenbart på en avgjørende måte på de ti nivåer [på bodhisattvaens vei].

Årsaken til dette er de to oppsamlinger [av visdom og fortjeneste].

Den høyeste oppvåkning er en frukt av dette.

Oppvåkningen i levende vesener blir fullstendig opprettholdt [av disse oppsamlinger].

Men levende vesener blir formørket av endeløse plager,

ikke bare primære, men også sekundære; ikke bare manifeste, men også latente.

Men disse slør blir stadig overvunnet

på grunnlag av en buddhas store medlidenhet.

 

Disse seks punkter kan sammenlignes med

et hav, solen, rommet,

en skatt, skyer og vinden,

og de bør forstås i overensstemmelse med dette.

 

Når man holder visdommens vann og dens kvaliteter

for å være som juveler, er nivåene [på frigjøringens vei] som et hav.

De to oppsamlinger [av visdom og fortjeneste] er som solen

Når den gir næring til alle levende vesener.

Oppvåkningen er omfattende og uten midtpunkt eller slutt,

og den ligner romelementet.

Ekte og fullkommen oppvåkning er dharmata,

Og derfor er veseners natur som en skatt.

Det som plager den, er tilfeldig spredt over det hele, men eksisterer ikke [i seg selv],

det er som skybanker.

Medlidenheten er som en nådeløs vind,

alltid klar til å blåse bort disse plagene.

 

De oppnår frigjøring for andres skyld.

De ser likheten mellom seg selv og følende vesener,

men deres virksomhet er ikke helt fullstendiggjort.

Derfor vil de aldri slutte å handle så lenge samsara eksisterer.

 

En tathagata ligner Indra,

gudenes tromme, skyene,

Brahma, solen, en kostbar juvel,

et ekko, rommet, og jorden.

 

Hvis jordens overflate på dette sted ble forandret

slik at den fikk samme natur som en feilfri lapis lazuli,

ville dens renhet gjøre at man så den som en fremtoning

av alle guders herre

i følge med mange unge gudinner.

Man ville se hans opphøyde vakre slott,

”det overaltovervinnende”, og andre hellige tilholdssteder,

gudenes forskjellige slott og mange slags rikdom.

 

Når samfunnet av menn og kvinner

som bor på jordens overflate

fikk se denne fremtoning, ville hver og en si:

”Måtte jeg også temmelig snart bli slik som denne herren over guder!”

De ville fremsi slike bønner

og for å oppnå kunststykket, ville de tilegne seg

ekte dygd og leve i overensstemmelse med den.

 

”Dette er bare en fremtoning!” Det ville

ikke være noen slik forståelse. Likevel ville deres dygdige handlinger

føre til at de ble gjenfødt i en guddommelig væremåte

etter at de har forlatt jordens overflate.

Disse fremtoninger er helt frie for forestillinger

og de innebærer ikke den minste bevegelse i det hele tatt.

Det finnes ikke noe slikt, men likevel

fører de med seg mye gavn på jorden.

 

De som har en uforfalsket tro og så videre,

og har dyrket slike kvaliteter som tro og så videre,

vil se sitt eget sinn som en fremtredelse av Buddha [Den oppvåknede]

som er fullkommen og har spesielle tegn og kjennetegn.

De ser Buddha når han går,

når han står, sitter eller hviler i søvn.

De ser ham i mangfoldige handlingsmønstre:

når han forklarer læren som fører til fred,

når han hviler stille i meditativ likevekt

eller når han utfører forskjellige slags mirakler.

Da vil alle levende vesener se Buddha

i sin stråleglans og storhet.

 

Når de engang har sett dette, vil de også ønske

å delta fullt ut i dette som kalles ”buddha-tilstanden,”

og når de tilegner seg det som skal til for å utvikle denne tilstand

på en ekte måte, vil de oppnå det de har lengtet etter.

 

Disse fremtoninger er fullstendig fri for tankekonstruksjoner

og de setter ikke i gang den minste bevegelse i det hele tatt.

De foretar ikke noe slikt, men likevel

er de til stor gavn for [andre levende vesener] i verden.

”Slik viser mitt eget sinn seg.”

Verdslige vesener har ikke denne innsikt.

Likevel vil det være meningsfull for disse vesener

å se fremtredelsen av denne synlige kaya.

Når de stoler på at de gradvis vil se mer av denne formen,

vil alle de som følger den store farkost

se sin egentlige indre dharmakaya

ved hjelp av den opprinnelige visdoms øye.

 

Hvis alle fryktinngydende steder ble fjernet fra jordens overflate,

og den ble forvandlet som den jevne overflaten på en lapis lazuli,

uten lyte, strålende og vakker,

med egenskapene til en smykkesten og en glans uten skygger,

kså ville forskjellige guddommelige tilholdssteder og de som har sitt tilhold der

vise seg i den på grunn av dens renhet.

Men når jorden etter hvert mistet disse egenskapene,

ville de bli usynlige igjen og ikke fremtre lenger.

Likevel ville menn og kvinner strebe etter å virkeliggjøre dette,

og holde fast på sine løfter om å oppnå individuell frigjøring,

gjøre bot, utvikle virkelig generøsitet, og så videre,

og strø blomster og slikt med lengtende sinn.

 

På samme måte vil seierherrens arvinger med gledelig innsikt beslutte seg for å utvikle bodhicitta [et oppvåknet sinn] på den mest fullkomne måte,

slik at sinnstilstanden til munienes herre som en renset lapis lazuli kan skinne gjennom i deres sinn.

 

På samme måte som den fysiske fremtoning av gudenes herre gjenspeiles seg i en renset lapis lazuli,

slik gjenspeiles kayaen til munienes herre i det rensede sinn til levende vesener.

 

Om dette blir gjenspeilt og forsterket i levende vesener

beror på om deres sinn er flekkete eller rene.

Dette er som fremtredelsene til guden Indra i verdenene,

de må hverken anses som ”eksisterende” eller ”utslukket”.

 

I kraft av gudenes tidligere dygder

oppstod dharma-trommen blant dem.

Uten at det trengs noen anstrengelse, opphav eller tanke,

vibrasjon eller hensikt i det hele tatt,

lyder trommen igjen og igjen

med [budskapet om] ”forgjengelighet”, ”lidelse”,

”ikke-selv” og ”fred”,

som en formaning til alle uoppmerksomme guder.

 

På samme måte utbrer buddha-talen til de altgjennomtrengende seg,

uten anstrengelse og så videre,

til alle levende vesener uten unntak

med læren om dharma for dem som har heldig karma.

 

Slik som trommens lyd stiger opp

blant gudene som en følge av deres egne handlinger,

slik stiger dharmaen fremsagt av munien opp

blant levende vesener i verden som en følge av deres egne handlinger.

På samme måte som lyden av trommen frembringer fred

uten overveielse og anstrengelse eller noe slikt.

 

Lyden av trommen i gudenes by gir dem motets gave og seier over skaren av asuraer når disse er drevet av sine gifter til å føre krig mot dem.

Slik fordriver den gudenes kappleker.

På samme måte stiger den opp i verdenene på grunnlag av meditativ fasthet,

i en dimensjon uten form og så videre. Den gir uttrykk for den uovertrufne vei når det gjelder måten å overvinne alle plager og lidelser.

Slik leder den alle levende vesener til fred.

 

Muniens melodi er langt bedre

enn de cymbaler gudene setter pris på;

den er universell, til gavn, til velsignelse

og ledsaget av tre slags mirakler.Den mektige lyden av trommen i de guddommelige skikt

når ikke ørene til dem som bor på jorden,

mens trommelyden av Buddhas tale

til og med når ned til samsaras underverdener.

Millioner av guddommelige cymbaler gir gjenklang blant gudene

for å tenne ilden av begjær og blåse til dens flammer.

Den ene melodi til medlidende vesener

blir fremført for å bringe lidelsens flammer fullstendig til utslukning.

Den vakre og forheksende lyden av cymbalene

fører gudene til å distrahere seg stadig mer,

mens talen til den medlidende tathagata

fører oss til å reflektere og konsentrere sinnet i samadhi.

Alt som gir lykke for jordiske vesener og guder

uansett hvilket skikt av verden [de har sitt tilhold i],

avhenger dypest sett av denne melodien

som gjennomstrømmer alle verdener uten å utelate noen.

 

Hvis ikke hørselssansen er inntakt,

kan man ikke erfare subtil lyd

eller alle dens mangfoldige variasjoner

som ikke engang når gudenes ører.

På samme måte kan den subtile dharma

bare nå øret til den hvis sinn er tømt for gift,

for dette er erfaringsfeltet

til den fineste opprinnelige visdom.

 

Om sommeren øser monsunskyer

sitt regn over jorden, vedvarende og uten anstrengelse,

slik at de store vannmengdene

frembringer de best mulige avlinger.

Slik er det også med medlidenhetens skyer,

fra dem regner den seirendes rene lære uten tankekonstruksjoner,

og frembringer en avling av dygd for levende vesener.

 

På samme måte som regnet faller fra vindbårne skyer,

slik er det også når verdslige vesener følger dygdens vei,

da faller ren dharma fra buddha-skyene

som drives frem av medlidenhetens vind for å gi næring til levende veseners dygd.

 

Skyen til munienes herre forårsaker for en avling av dygd

når den er grunnlagt på stor viten og medlidende kjærlighet til eksisterende vesener.

Da har den sitt tilhold i rommets sentrum uten å være forurenset av forandring eller ikke-forandring.

Den rommer essensen til dharinis og samadhis uforurensede vann.

 

Når vannet faller fra skyene

er det kjølig, deilig, mykt og lett,

men når det faller på salt jord og annen mark,

tar det opp i seg mange slags smaker.

Når vannet fra den edle åttedelte vei

regner fra hjertet til den store kjærlighets sky,

vil det også ta opp i seg mange slags smaker

fra de forskjellige marker og særegenheter til levende vesener.

 

De som har hengivenhet til den beste farkost,

de som er nøytrale, og de som er fiendtlig innstilt,

utgjør tre grupper som ligner

mennesker, påfugl og sultne ånder.

 

På slutten av våren når det ikke er skyer, er mennesker og fugler som sjelden flyr [påfugl]

henholdsvis ulykkelige eller likeglade. Når regnet faller om sommeren, lider de sultne ånder.

Som i dette eksemplet reagerer verdslige vesener på forskjellige måter når dharma-regnet faller eller ikke faller fra medlidenhetens skyer.

Noen lengter etter dharma, andre er fiendtlig innstilt til den.

 

Når skyene slipper et regnskyll av tunge dråper eller haglstorm og lyn,

tar den ikke hensyn til små vesener og de som har søkt tilflukt i fjellskråningene.

På samme måte tar ikke innsiktens og kjærlighetens sky hensyn til om dens store og eller dens fine dråper

Kommer til å rense plagene eller forsterke latente tendenser til å holde fast på en [substansiell] selvoppfatning.

 

I denne syklus av fødsel og død uten begynnelse åpner det seg fem veiervi for følende vesener.

På samme måte som det ikke finnes noen godlukt i ekskrementer, slik finnes det heller ikke noen lykke blant de fem typer av vesener.

Deres lidelse ligner den vedvarende smerte som oppstår av ild og våpen, eller av et sår som det drysses salt i og så videre.

Det store regn av hellig dharma strømmer ned i kaskader fra medlidenhetens skyer, og lindrer denne smerten fullstendig og bringer den til ro.

 

”Til og med gudene lider under død og gjenfødelse, og menneskene lider under fortvilet strid!” Når dette blir forstått av de som er begavet med skjelnende visdom,

har de ikke noe begjær etter selv den høyeste tilstand som herre over mennesker eller guder.

Fra gammelt av finnes en visdom som kommer til uttrykk i de Tathagatas opphøyde ord, og den følger de trofast

slik at de innser at: ”Det finnes lidelse! Dette er dens årsak! Og dette er lidelsens opphør!”

 

Når det gjelder sykdom, trenger man å gi den en diagnose, fjerne dens årsak,

oppnå en lykkelig [sunn] tilstand og stole på egnede medisiner.

På samme måte trenger man å gjenkjenne [eksistensiell] lidelse, fjerne dens årsak, kjenne dens opphør og stole på den egnede vei.

 

På samme måte som Brahma

viser seg i tilholdsstedene til alle de andre gudene,

men uten å forlate sitt eget tilholdssted og uten å anstrenge seg,

slik viser også Muni seg i illusoriske fremtredelser

på alle områder for vesener med heldig karma,

men uten å forlate dharmakaya og uten å anstrenge seg.

 

Når Brahma uten å forlate sitt slott viser seg i begjærets værenssjikt, blir han sett av gudene.

Dette synet ansporer dem til å etterligne ham og avstå fra sin lyst på sanselige nytelser.

Slik er det også for Sugata; uten å forlate dharmakaya blir han sett i alle verdenssjikt

av vesener med heldig karma. Dette syn ansporer dem til å etterligne ham og fjerne alle sine forurensninger.

På grunnlag av sine tidligere ønskebønner

og kraften fra gudenes dygder

fremtrer Brahma uten bevisst anstrengelse.

Det samme gjør også den selvutsprungne illusoriske kaya.

 

Han forlater Tushita-himmelen og trer inn i livmoren, han blir født og går til sin fars slott.

Han gleder seg over fornøyelser og søker deretter ensomhet, lever i askese og overvinner alle slags onder.

I Bodhgaya finner han stor oppvåkning og viser veien til fredens tilfluktssted.

Etter at Muni har utført disse handlinger, blir han usynlig for vesener med uheldig karma.

 

Når solen skinner, åpnes lotuser og lignende,

men samtidig lukkes kumuta-blomstene fullstendig.

Solen gjør seg ingen tanker om hvorvidt det er nyttig eller skadelig at vannblomstene åpner seg eller lukker seg. Slik handler også Den edles sol.

 

Slik solen lar sitt eget lys skinne uten å tenke på det,

og samtidig får lotusblomstene til å åpne sine kronblader

og andre avlinger til å modne,

slik lar også Tathagata sin sol

kaste den hellige dharmas stråler

på de lotuslignende vesener som skal trenes,

uten å nære noen tanke eller ideer.

 

Fra dharmakaya og de synlige kayaer

stiger allvitenhetens solen på himmelen,

den er selve hjertet i oppvåkningen

og sprer sine lysstråler av visdom over vesener.

 

På grunn av deres renhet

blir Sugatas sol gjenspeilt samtidig

i utallige gjenskinn i alle hans elever,

som i forskjellige vannkar.

Alle ting blir vedvarende gjennomtrengt av dharmadhatus rom.

Ut fra dette rom skinner buddha-solen på elevene

som på fjellene, til hver etter fortjeneste.

Slik solen opplyser verden når den står opp,

med tusener av langtrekkende stråler som gradvis sender sitt lys,

først på de høyeste fejll, så på de mellomstore og dernest på de lave,

slik skinner buddha-solen gradvis på samfunnet av vesener.

 

Solen skinner ikke inn i rommets dybder på alle områder,

og den kan heller ikke vise meningen med alle erkjennbare ting til dem som er innskrenket av uvitenhetens mørke.

De som har en medlidende natur viser meningen med det som kan forstås

ved fremstille det med klarhet og kaste lys over det i et mangfold av farger.

 

Når en buddha går til byen hvor elevene bor, blir mennesker uten øyne seende.

De blir frigjort fra alle meningsløse saker og ser det meningsfulle og erfarer hva lykke er.

Når de blir blindet av innbilning, faller de ut i eksistensens hav og blir innhyllet i oppfatningenes mørke.

Men når synet deres blir opplyst av buddha-solen, ser de nettopp det poeng de aldri hadde sett før.

 

Selv om en ønskeoppfyllende juvel er fri for tanker,

oppfyller den samtidig og på den mest fullkomne måte

ønskene til alle som holder seg innenfor dens handlingsrom.

På samme måte vil vesener som tenker forskjellig,

høre forskjellige typer lære,

så sant de stoler på den ønskeoppfyllende Buddha,

selv om han ikke danner seg noen av disse ideer.

 

I likhet med en kostbar juvel som fullt ut oppfyller andres ønsker om rikdom,

og gjør det uten å tenke seg om og uten å anstrenge seg,

slik vil Muni alltid forbli for andres skyld, og gi til hver etter fortjeneste,

så lenge eksistensen varer, og gjøre det uten å anstrenge seg.

 

Den fine juvel som ligger under jorden eller i havet

er svært vanskelig å finne for vesener som ønsker seg den.

På samme måte burde man forstå at vesener som er fanget i giftenes grep,

og som har stusselige karmiske gaver, neppe vil se Sugata i sitt eget sinn.

 

Slik lyden av et ekko oppstår

når andre oppfatter det,

uten tenkning eller målrettet anstrengelse,

og uten at det forblir utenfor eller innenfor,

slik oppstår Tathagatas tale

som følge av hvordan andre oppfatter ham,

uten tenkning eller målrettet anstrengelse [fra hans side],

og uten at den forblir utenfor eller innenfor.

 

Rommet er ingenting [i seg selv] og viser seg ikke.

Det er hverken et sanseobjekt eller en støtte [for sansning].

Det er fullstendig hinsides det øyet kan oppfatte.

Det har ingen form og kan ikke anskueliggjøres.

Likevel oppfattes det som lavt og høyt,

men det er ikke slik i det hele tatt.

På samme måte oppfattes Buddhas fremtoninger som Buddha selv,

men han er ikke slik i det hele tatt.

 

Alt som gror opp av jorden

vokser og blir større og fastere

på jordens grunn som er fri for tanker.

Slik går det også med dem

som stoler på den fullkomne Buddha.

Han er fri for tanker slik som jorden,

[og gir grobunn for] levende veseners dygdsrøtter

som alle vil gro og blomstre, uten unntak.

 

Det er ikke opplagt at man kan handle

uten å gjøre bruk av overveide anstrengelser.

Derfor blir det undervist ni eksempler

for å fjerne elevenes tvil.

Det sted hvor disse ni eksempler

beskrives med mange detaljer

er sutraen som ved sitt eget navnviii

viser hvilket formål de har og hvorfor de er nødvendige.

De innsiktsfulle vil raskt tre inn i

en buddhas erfaringsfelt,

smykket med det langtrekkende lys

som har sin kilde i den viten de har fått ved å høre den.

 

Dette punkt blir klargjort ved de ni eksemplene

med Indras gjenspeiling i lapis lazuli og så videre.

Når deres sammentrengte mening forstås nøyaktig,

ser man at de illustrerer hvordan kropp, tale og det altomfattende sinn

viser seg som illusoriske emanasjoner, utstrålinger av visdom,

de hemmelige aspekter av kropp, tale og sinn

og av den kjensgjerning av medlidenheten selv er oppnådd.

 

Når alle tendenser til anstrengelse er bragt til ro

og sinnet er fritt for enhver tankekonstruksjon,

ligner det Indras speilbilde i den lytefrie lapis lazuli og så videre.

Det som påstås er at anstrengelser blir bragt til ro;

dette begrunnes med at sinnet er fritt for tankekonstruksjoner.

Lignelsene med Indras form og så videre

blir anført for å klargjøre meningen med denne saks natur.

 

Meningen med dette kapittel er som følger:

De ni aspektene ved lærerens fysisk fremtredelse og så videre

viser at han ikke har noen fødsel eller død,

men likevel trer frem fullkomment og uten anstrengelse.

 

I likhet med Indra, trommen, skyene, Brahma, solen,

de ønskeoppfyllende juvelers kostbare konge, et ekko, rommet

og jorden, er det noe som uten anstrengelse og så lenge som eksistensen vil vare

er til gavn for andre, og bare blir oppfattet av de beste yogier.

 

Kayaene fremtrer slik gudenes herre viser seg i juvelen.

Godt anvendte forklaringer ligner gudenes tromme.

Med en himmelens hærskare av innsikt og dyp omsorg, gjennomtrenger

Den altomfavnende et uendelig antall vesener like opp til tilværelsens topp.

I likhet med Brahma som ikke fjerner seg fra sin uforurensede sfære,

fremviser han mangfoldige illusoriske fremtoninger i et stort antall.

 

Som en sol utstråler den opprinnelige visdom sin lysende fullkommenhet.

Buddha-sinnet er som en ren og kostbar ønskeoppfyllende juvel.

Buddha-talen har ingen bokstaver, som et ekkos gjenlyd fra stein.

Hans kropp er altgjennomtrengende som rommet, formløs og vedvarende.

I likhet med jorden er en buddha den grunn som bærer alle uten unntak

og frembringer alle medisinske urter som kan tilbakeføres til veseners uforurensede kvaliteter.

 

Årsaken til at Buddha kan ses i sinnet

som i den rene lapis lazuli

er at sinnets grunn er ren, hvilket er oppnådd

gjennom evnen til å ha en fast tro uten tilbakefall.

Siden dygder oppstår og forgår,

oppstår og forgår en buddhas form [kropp] også.

Men en muni som er dharmakaya ligner Indra

og er fri fra det å oppstå og forgå.

 

I likhet med Indra trer han ut av dharmakaya

som er uten fødsel eller død,

han fremtrer i fysisk form og så videre,

og utfører sine handlinger uten å anstrenge seg,

så lenge den samsariske tilværelse varer ved.

 

Den sammenfattede betydning til eksemplene er inneholdt her.

Deres rekkefølge er heller ikke tilfeldig,

for de egenskaper som ikke passer inn blir skrinlagt

etterhver som man går fra den ene til den neste.]

 

En buddha er som en gjenspeiling, men likevel forskjellig,

for en gjenspeiling har ikke hans melodi.

Han er som gudenes tromme, men likevel forskjellig,

for trommen ikke er til gavn overalt.

Han er som en svær sky, men likevel forskjellig,

for skyen fjerner ikke verdiløse frø.

Han er som den mektige Brahma, men likevel forskjellig,

for Brahma forårsaker ikke til stadighet modning.

Han er som solens bane, men likevel forskjellig,

for solen overvinner ikke alltid mørket.

Han er som en ønskeoppfyllende juvel, men likevel forskjellig,

for juveler forekommer ikke er så sjelden.

Han er som et ekko, men likevel forskjellig,

for ekkoet oppstår fra årsaker og betingelser.

Han er som rommet, men likevel forskjellig,

for rommet gir ikke grunnlaget for ren dygd.

Ettersom han er det varige fundament for alt godt,

det beste for alle uten unntak,

både for vesener i verden og hinsides verden,

ligner hans virksomhet på jordens mandala.

Siden det er alle buddhaers oppvåkning som danner grunnlaget,

vil det åpne seg en vei hinsides verden, såvel som

en vei med gavnlige handlinger, mental likevekt og

de grenseløse og formløse kontemplasjoner.

 

Dette var delen om ”Fremvisning av tathagataens virksomhet,” det fjerde kapittel av Kommentaren til den høyeste kontinuitet av mahayana-læren som analyserer tilbøyelighetene til de sjeldne og opphøyde.

 

 

Kapittel Fem

Gavn

 

Buddha-elementet, buddha-oppvåkningen,

buddha-kvaliteter, og buddha-virksomhet

kan ikke forstås ved tankens hjelp, ikke engang av rensede vesener.

De utgjør erfaringsfeltet til deres veiledere [de fullkomne buddhaer].

 

De innsiktsfulle som har hengivenhet til dette buddha-felt

vil bære med seg de mangfoldige buddha-kvaliteter,

mens de som virkelig gleder seg over disse ubegripelige egenskaper

vil få større fortjeneste enn den fortjeneste som følger med de gode handlinger til alle følende vesener.

 

En som streber etter oppvåkning kan vende seg til dharma-kongene,

og ofre gyllne marker smykket med juveler,

like mange som det er atomer i buddha-feltene, og kan fortsette å gjøre dette hver eneste dag.

En annen kan høre bare et ord av dette, og bli fylt med hengivenhet når han hører det.

Han vil oppnå en langt større og mer mangfoldig fortjeneste av dette enn den som kommer fra praksisen med gavmildhet.

 

En intelligent person som ønsker oppvåkning kan overvåke sin moralske oppførsel i kropp, tale og sinn og passe på at den er feilfri, og gjøre det uten anstrengelse, endog gjennom mange verdensepoker.

En annen kan høre bare et ord av dette, og bli fylt med hengivenhet når han hører det.

Han vil oppnå en langt større og mer mangfoldig fortjeneste av dette enn den som kommer fra disiplinen.

 

Endelig er det noen som kan oppnå en guddommelig meditativ likevekt og ta sitt tilhold i Brahmas tilholdssted, for på den måten å slukke alle plagers brann

i tilværelsens tre værenssjikt, og han kan dyrke disse som et middel til å oppnå uforanderlig og fullkommen oppvåkning.

En annen kan høre bare et ord av dette, og bli fylt med hengivenhet når han hører det.

Han vil oppnå en langt større og mer mangfoldig fortjeneste av dette enn den som kommer meditasjonen.

 

Hvorfor er dette så gavnlig? Gavmildhet gir bare rikdom,

disiplin fører til høyere tilstander i tilværelsen, og meditasjon fjerner plager.

Skjelnende visdom legger fullstendig bort alle plager og hindringer for innsikt.

Den er derfor det beste og dens årsak består i å studere disse.

 

Det som en buddhas forståelse retter seg mot, er nærværet [av buddha-elementet], dets resultat, dets kvaliteter og oppnåelsen av det som er til gavn.

Når man har forståelse for disse fire emner, blir man, slik det ble forklart ovenfor, fylt med hengivenhet for deres tilstedeværelse, evner og kvaliteter,

og da vil han raskt få del i den lykke som består i å oppnå tilstanden til en fullbefaren mester (tathagata).

 

De som innser: ”Dette objekt som er ubegripelig for tanken er tilstedeværende

og en som meg kan oppnå det;

den som oppnår det vil få slike kvaliteter og evner”,

han vil ønske å oppnå det og bli fylt med tiltro til at det er mulig.

På denne måten blir de bærere av alle kvaliteter

slik som lengsel, iherdighet, oppmerksomhet,

meditativ likevekt, visdom og så videre,

og bodhichitta vil alltid være tilstede i dem.

 

Når bodhichitta alltid er tilstede i dem

vil den seirendes arvinger ikke få tilbakefall.

Fortjenesten vil bli mer fullkommen og foredlet

inntil den er forvandlet til fullstendig renhet.

Når fortjenesten er blitt fullkommen på disse fem måterix, og man ikke forestiller seg at de kan deles i tre,x

vil de bli fullkomne og fullstendig rene,

og deres motsetninger vil bli forlatt.

 

Fortjenesten av gavmildhet kommer fra å gi,

fortjenesten av moral kommer fra moralsk handling.

De to aspekter som angår tålmodighet og meditativ likevekt

har sitt grunnlag i meditasjon, og iherdighet ledsager alle.

 

Uansett hvilke tankekonstruksjoner som oppstår, slik som de tre sirkler [giver, gave, mottaker]

anses de som et slør av hindringer til innsikt [erkjennelsesmessige hindringer].

Uansett hvilke tilskyndelser man har til grådighet og så videre,

anses de som som et slør av mentale gifter [følelsesmessige hindringer].

 

Siden det ikke finnes noen annen årsak som kan fjerne disse slør

enn skjelnende visdom,

er skjelnende visdom den beste.xi

Den har sitt grunnlag i studier, og slike studier er de beste.

 

Jeg har basert meg på Buddhas troverdige ord og på tekster om logikk

og forklart dette ut fra bare én hensikt:

å rense meg selv og støtte alle som har en forståelse

forankret i de beste dyder og den beste hengivenhet.

 

I likhet med den som har øyne må stole på en lampe

eller et lyn, eller en juvel, solen eller månen,

er dette i sannhet blitt forklart ved å stole på Muni,

hvis mening er skinnende klar i ord, fenomener og kraft.

 

Uansett hvilken tale som er meningsfull og i samsvar med dharma,

slik at den fjerner alle plager i de tre sjikt av tilværelsen

og viser hvilken gavn som følger av å oppnå fred.

så er det talen til den vise, mens enhver annen tale er noe annet.

 

Uansett hva noen har forklart med et sinn som ikke er adspredt,

fullstendig i lyset av den seirendes lære,

og som bidrar til veien for å oppnå frigjøring,

skal man legge seg på sinnet som ordene til den vise.

 

I denne verden finnes det ingen som er dyktigere i dharma enn seierherren.

Ingen annen har slik innsikt og kjenner alt uten unntak inkludert den høyeste slikhet slik den er.

Derfor skal man ikke forvrenge de sutraer som er fremsagt av den vise selv,

for dette ville ødelegge Munis måte å undervise og dessuten gjøre skade på den hellige dharma.

 

De som er forblindet av sinnsgiftene og besatt av uvitenhetens natur

rakker ned på de edle og forakter den lære de har fremført.

Siden alt dette stammer fra et fikserte syn, bør ikke sinnet blande seg med et forurenset syn.

Rent tøy blir fullstendig forvandlet av farge, men tøy skal aldri behandles med olje.

 

På grunn av et svakt intellekt, mangel på streben etter fortjeneste, tillit til falsk stolthet,

en natur som er formørket fordi den forsømmer den rene dharma og antar at den foreløpige lære er den endelige lære – at den utgjør slikhet, og fordi den begjærer vinning,

er under innflytelse av mindreverdige oppfatninger, stoler på dem som er motstandere av dharma, og holder seg borte fra dem som opprettholder læren,

og på grunn av liten hengivenhet, blir læren til fiendeutrydderne forlatt.

 

Dyktige vesener må ikke være så redde for ild, grufulle og giftige slanger,

for mordere eller lynnedslag, som de burde være for tap av den dype dharma.

Ild, slanger, fiender og lyn og torden kan bare skille oss fra dette liv,

men kan ikke bringe oss til de redselsfulle tilstandene i helvetene med den verste smerte.

 

Selv en som har stolt på dårlige venner igjen og igjen og på denne måten har gitt sin tilslutning til hensikter som kan skade en buddha,

som har utført en av de mest avskyelige handlinger – å drepe sin far, mor eller en arhat, eller splittet den edle forsamling –

vil raskt bli løslatt fra disse ting når han først tenker over dharmata på en egentlig måte.

Men hvor vil frigjøringen være for den som har et fiendtlig sinn mot dharma?

 

Etter å ha gitt en skikkelig forklaring på juvelens syv vajra-punkter, det fullstendig rene elementet,

den feilfrie oppvåkning, kvaliteter og virksomheter, må enhver fortjeneste jeg høster av dette

føre alle følende vesener til å se det grenseløse livs herre som er omhyllet av et uendelig lys.

Når de ser dette, må deres rene dharma-øyne bli åpnet og må de nå den høyeste oppvåkning.

 

På hvilket grunnlag,av hvilken grunn og på hvilken måte

dette er blitt gitt, hva det forklarer

og hvilken årsak som fører til en forståelse av det

er blitt forklart ved hjelp av fire vers.

To vers viser midlene til å rense seg selv

og ett viser årsaken til forfall.

Deretter, ved hjelp av ytterlige to vers er det forklart hvilken frukt forfallet fører med seg.

Å bli født i mandalaen til en buddhas følge,

å oppnå tålmodighet og dernest oppvåkning:

når disse kvaliteter blir uttrykt, blir fruktens to aspekter forklart i den siste sammenfatningen.

 

Dette var delen om ”Fortjeneste,” det femte kapittel av Kommentaren til den høyeste kontinuitet av mahayana-læren som analyserer tilbøyelighetene til de sjeldne og opphøyde.

 

 

i Umodne mennesker.

ii Shravakaer og pratyekabuddhaer.

iii De som følger veien.

iv Bodhisattvaer som fremdeles er bundet av følelsesmessige hindringer (klesha-nivarana) og

erkjennelsesmessige hindringer (jneya-nivarana).

v Bodhisattva-nivåene fra en til syv.

vi som helvetesvesener, sultne gjenferder, dyr, mennesker, halvguder og guder.

vii En vannblomst.

viii Sutraen heter: Å tre inn i Buddhas felt som er smykket med lyset av den opprinnelige visdom.

ix De første fem av de seks grenseoverskridende dygder: gavmildhet, moral, tålmodighet, iherdighet og meditasjon.

x For eksempel den begrepsmessige tredeling mellom giver, gave og mottaker.

xi Skjelnende visdom er den sjette av de grenseoverskridende dygder.

 

© Dr. Jon Wetlesen