Print
Parent Category: Norske tekster
Category: Vajrayana på Norsk
Hits: 1819

 

 

av 

Machik Labdrön

 

 

 

1. Guder og demoner slik de fremstår for verdslige mennesker

 

2. Guder og demoner ved sin væremåte

 

3. Guder og demoner overført på observerbare fenomener

 

4. De naturlige, sameksisterende guder og demoner

 

5. Guder og demoner av uunngåelig karmiske krefter

 

6. De endelige og absolutte guder og demoner

 

”Machik-la,” sa Gangpa, ”du har beskrevet egenskapene til de djevlene. Men gjelder uttrykket ’guder og demoner’ også for disse djevlene, eller betyr det noe annet?”

 

Hør sønn. "Guder og demoner" refererer til disse djevlene men det kan helt klart referere til annet også. Det finnes seks kategorier: (1) guder og demoner slik de fremstår for verdslige mennesker; (2) guder og demoner ved sin væremåte; (3) guder og demoner overført på observerbare fenomener; (4) naturlige eller sameksisterende guder og demoner; (5) guder og demoner av uunngåelige karmiske krefter; og (6) de endelige, absolutte guder og demoner.

 

I hver av disse kategoriene finnes de såkalte guder og demoner. I den endelige kategorien er forskjellen mellom gud og demon definitiv. I de andre kategoriene er den ubestemt; en gud kan være en demon og en demon kan være en gud.

 

1. Guder og demoner slik de fremstår for verdslige mennesker

 

Guder og demoner slik de fremstår for verdslige mennesker er vel kjent. Det som kalles en gud er det som objektivt fremtrer som behagelig, oppløftende eller inspirerende. Det som objektivt fremtrer for sinnet som stygt og ubehagelig, eller på en skremmende, livstruende form, kalles en demon. Dette er betegnelser brukt av verdslige mennesker som kun er basert på ideer om god og dårlig, hjelp eller skade. Det er tåpens uvitende tale som ikke inneholder noen virkelig sannhet.

 

Videre kan det gode også forårsake skade og det dårlige kan være gagnlig. Det er mange tilfeller hvor det som først er gagnlig senere forårsaker skade; og det som er skadelig kan senere bli til nytte – det finnes ingen garanti. Det gode objektet som det klamres til, som du tar for å være en gud, kan virkeligheten skade deg. Den dårlige, forargelige demon kan være til en viss nytte. Det betyr ingenting om du kaller det "gud" eller "demon"; ingenting er endelig. Å holde fast ved polariserte ideer om guder og demoner basert kun på god/dårlig og hjelp/skade er overtroen til verdslige mennesker. Det er ingen virkelig sannhet i det.

 

Chöd-praktiserende tror derfor aldri på å fiksere på guder og demoner ved å basere seg kun på god og dårlig, hjelp og skade. De bruker ikke engang ordene "guder og demoner" for det som bare er godt, dårlig, til hjelp eller skade. De lager ikke engang disse lydene. Ved å vite at disse tingene ikke er sanne burde du vite hvordan du skal innlemme dette på veien.

 

 

2. Guder og demoner ved sin væremåte

 

Gudene og demonene ved sin væremåte er delt opp i to typer: de med en verdslig syklisk eksistens og de som transcenderer verden. Videre er det to typer av transcenderte guder: de som transcenderer både årsak, virkning og vedblivelse i syklisk eksistens; og de som ikke transcenderer vedblivelse i syklisk eksistens. Store Vajradhara, buddhaene i de ti retninger, den store mor, buddha Amitabha, og så videre, vedblir med sitt følge i [den rene sfære kalt] den høyeste rikt besmykkede sfære. De er guder som transcenderer både den verdslige verden og karmisk årsak og virkning. I vårt univers som kalles det varige verdenssystem finnes den store seirende Sakyamuni selv; bodhisattvaen Avalokitesvara; bodhisattvaene Maitreya, Vajrapani og Manjusri; og alle de andre bodhisattvaene som er guder, men som ikke transcenderer denne verden men transcenderer den karmiske årsaken og virkningen av syklisk eksistens. Verdslige guder er guder av verdenene av begjær, formverdenene, og den formløse verden. I essens er de det som kalles verdslige guder. Alle disse er guder ved sin væremåte.

 

De såkalte demoner er de formløse ånder, vel kjente i verden, som kan manifestere stor magi, krefter, fiendtlighet og arroganse, og som forårsaker levende vesener mye skade. Det er for eksempel de som kalles yama (dødsherrer), düd (djevler), tsen-ånder, de åtte typer av guder og demoner og så videre. Alle disse, som har til hensikt å skade, kalles demoner. De kalles demoner i følge sin væremåte fordi disse åtte typene og andre ondskapsfulle vesener til alle tider og i alle former virker å eksistere funksjonelt for de som har et verdslig sinn.

 

Men hvis vi kaller det som gagner oss en gud, da kan de åtte typene og så videre gagne oss ved å produsere mat og rikdom for verdslige mennesker eller forårsake fortjeneste også bli kalt for guder.  

 

Hvis vi kaller hva som enn forårsaker skade for en demon, da vil de verdslige guder som skader vanlige mennesker de ikke liker også bli kalt demoner. Så i følge verdslige tradisjon kalles de som gagner oss for guder og de som skader oss for demoner. Verdslige guder ved sin væremåte gjøres til absolutte guder, og de åtte typene og så videre gjøres, ved sin væremåte, til absolutte demoner.

 

For praktiserende i chöd-tradisjonen burde dette være akkurat det motsatte. Dine kjærlige og hengivende venner og slektninger forteller deg hvor ufornuftig det er å gå til en retreat i fjellet og praktisere dharma, at du alene vil mangle mat og rikdom, at når lidelse og sykdom inntreffer vil du ikke ha noen støtte eller kjærlig omsorg, og at du vil bli nevrotisk. "Vær hjemme", sier de. "Vi vil gi sørge for de perfekte omgivelser. Vi vil ikke forlate deg". Slik handler de som djevelen på veien til frihet og gjør seg selv til en demon som blander seg med det edle. Du burde vite at kjærlige og hjelpsomme mennesker er djevler eller demoner.

 

De som hater og skader deg skal du meditere på med medfølelse, og reflektere over hvordan de må handle på grunn av tidligere karmisk skyld (lan chags). Mediter med glede og tenk på hvordan disse vesenene er guder som vender deg på til veien av oppvåkning. Knytt deg ikke til verdslige guder. Hvis du knytter deg til dem gjør du dem til demoner som får deg til å vandre i syklisk eksistens. Sett ikke selv det minste håp på disse verdslige guder. Tenk på de åtte typene av guder og demoner og andre med et fast medfølende sinn. Hold dem rundt deg og forsvar dem kjærlig. Du har fått fortjeneste på grunn av dem, så de er guder. Så, å meditere med kjærlighet på de som forårsaker skade, å gi bort din levende kropp til deres nytte uten å nøle, og å alltid ha en medfølende holdning er den ideelle måten å relatere til guder og demoner i chöd-systemet.

 

Både gudene og demonene ved sin væremåte er kun betegnelse på et relativt nivå. Det vil si at de er slik som de ser ut til å være. De er kun er en fremvisning, så fikser ikke på dem som sanne, men forstå at de på det absolutte nivå er uvirkelige.

 

3. Guder og demoner overført på observerbare fenomener

 

Dette er verdslige vesener, slik som den guddommelige mentsun, som har en viss tilbøyelighet for edle handlinger og berører sjelene til vanlige kvinner og menn, og inspirerer dem til å fortelle om alle gode og dårlige hendelser i verden. Også, når det forekommer mange forskjellige paranormale hendelser, slik som blomster og avlinger som utenom sesongen plutselig kommer fram i vinterkulden, eller vesener som ikke er mennesker viser seg og gjør spådommer, eller synlige regnbuer og figurer, sier mennesker at det er åndelige krefter, eller at det er hellig, eller at det er en gud, eller at det er hellighet. De overfører disse ideene og gjør dem til en gud. Dette kalles en overført gud.

 

På den samme måten, når slanger, frosker og lignende fremtrer om vinteren utenom sesong, og andre merkelige og skremmende syner forekommer, slik som fisk som basker på tørt land, sies disse å være demoner som forårsaker problemer. Siden ordet "demon" overføres på dem, kalles de ’demoner overført på observerbare fenomen’.

 

Selv om verdslige mennesker holder disse for å være faktiske guder og demoner, vil disse synene i chöd-tradisjonen ikke forstås som å være det. På et funksjonelt nivå blir ikke disse observerbare fenomenene kalt guder eller demoner. 

 

Guder og demoner av observerbare fenomener er bare verdslige overføringer. Derfor opphøyer eller fikserer chöd-praktiserende dem ikke. Når praktiserende hviler i grenseløs likevekt blir hjelp og skade frigjort i sitt eget sted. Chöd-praktiserende som ikke forstår dette og er forvirret av enkle syner som konsepter av guder og demoner bryter mitt dharma-system og mistet poenget med chöd. Utvikl en fullstendig forståelse av betydningen min sønn, og praktiser den deretter!

 

4. De naturlige, sameksisterende guder og demoner

 

I den rene fremtoningen av refleksiv oppmerksomhet finnes de fem store visdommer, og dette kalles en gud. Uvitende egofiksering produserer de fem giftene av forstyrrende følelser, og dette kalles en demon. Fra selve evighetens begynnelse har den tidløse visdommen av refleksiv oppmerksomhet, som er opprinnelig ren og ufødt dharmakaya, og den forstyrrende følelsen av uvitende egofiksering fremtrådt samlet. Oppmerksomhet og uvitenhet sitter sammen og eksisterer i ett hele. Dette kalles den sameksisterende gud og demon.

 

Denne typen sameksisterende guder og demoner kjennes som regel ikke av verdslige mennesker. Mennesker formørkes av sine personlige overfladiske uvitenhet, samler negativ karma, og lager talløse årsaker til syklisk eksistens. De er hele tiden fanget i sin karma av forstyrrende følelser. Roten til alle problemer er derfor egofiksering. Ved å ikke vite hvordan en skal anvende botmiddelet – det fullstendige, opplysende ildskjæret av sjelnende tidløs visdom – forblir en uvitende om den generelle betydningen av karma og handlinger. Slik forekommer klamring til dualiteten av guder og demoner kun basert på den objektive fremtreden av god og dårlig, hjelp og skade. Dette er uvitenhet.

 

Det er derfor nødvendig å skille sameksisterende gud og sameksisterende demon fra hverandre. Det skinnende lyset til de fem visdommer utstyrt med den firedelte kunnskapen om sameksisterende refleksiv oppmerksomhet er motmiddelet som fjerner uvitenhet. Uvitenheten som formørker den tidløse visdommen av refleksiv oppmerksomhet – det vil si egofiksering – er objektet som skal fjernes. Det er ved å ikke skille mellom den sameksisterende gud og demon at de fleste verdslige mennesker feiler i å skille mellom edle og uedle handlinger, og gjør feil som blir årsaker til syklisk eksistens. I kontrast skiller chöd-praktiserende mellom sameksisterende gud og demon. Det som skal fjernes er egofiksering, og motmiddelet, det som fjerner den, er den tidløse visdommen av refleksiv oppmerksomhet som erkjenner seg selv.

 

I begynnelsen, i den opprinnelige fundamentale grunn eksisterer både oppmerksomhet, dharmakaya av tidløs visdom, og mangelen på oppmerksomhet, forvirringen av egofiksering, uatskillelig. Derfor kalles de "sameksisterende". Dette ble ikke produsert av årsaker eller betingelser; det skjedde naturlig. Når den fundamentale grunn ikke studeres og oppdeles, kan det virke som om oppmerksomhet og uvitenhet eksisterer sammen. Å ikke se denne forskjellen er uvitenhet. Men hvis du studerer og skiller de ut, er det som uatskilleligheten til månen og vannet [som reflekterer den]. Siden det er en forskjell i essens blir forskjellen tydeliggjort. Denne forståelsen er avhengig av å møte en lama med de åtte kvalifikasjoner.

 

Dette konkluderer redegjørelsen av karakteristikkene til de naturlige, sameksisterende guder og demoner.

 

 

5. Guder og demoner av uunngåelige karmiske krefter

 

 Gudene og demonene av uunngåelige karmiske krefter er av to typer: den naturlige fremtredende kollektive karma og den spesielle karma av opptreden, den individuelle inngangsport.

 

Den første, kollektive karma, relaterer til de fire elementer: de fire årstider sommer, vinter, høst og vår; dag og natt; fødsel og død; sykdom og helse; og ungdommens vår og alderens nedbrytningen. Av de fire elementene er vind den naturlig fremtredende store bevegelse og sammenheng, så den danner grunnlaget for alt; vann har egenskapene av væte og bevegelse og samler alle ting; ild er varmt og modner alt; jorden er fast og solid, så den er stedet som alt er avhengig av. Når disse elementene forblir uforstyrret og oppfører seg fredelig og naturlig, er de årsak til alle ønskverdige ting og kalles guder. Men når de beveger seg voldsomt og blir forstyrret, forårsaker de store problemer og kalles demoner. Sommer er en gud og vinter er en demon. Høst er en gud og vår er en demon. Dag er en gud, mens natten er en demon. Fødsel er en gud og døden er en demon. Når kroppen og sinnet har ro og velbehag er den gud, men når de rammes av sykdom og forstyrres av ubehageligheter er den demon. Når vi er unge og vår funksjonelle kraft er i full blomst er den en gud, men når vi blir gamle og opplever tapet av funksjonelle krefter gjør vi den til en demon.

 

Disse tingene kommer definitivt til hele verden, og oppstår uunngåelig fra vår samlede kollektive karma. Så de kalles gudene og demonene av kollektiv karma (spyi mthun las). De fire elementene oppstår fra karmaen som er samlet av de levende vesener. Siden den er naturlig karma samlet som en naturlig hendelse, kalles den naturlig fremtredende (rang byung). Du burde forstå dette.

 

Den andre typen er gudene av inngangsporten. Foreldrene som gav liv til denne kroppen som ble laget av karmiske krefter, den ekte lamaen som viser veien til frihet ved bestemmelsen om å nå oppvåkning, og de fem beskyttende guder ble alle til fra kreftene i dine samlede karmiske handlinger. Dette gjør dem til dine personlige guder av uunngåelige karmiske krefter.

 

Videre bestemmer kreftene i karmaen om dine foreldre er rike eller fattige, av høy eller lav sosial rang, om du er vakker eller stygg, eller om du er engasjert i edle eller uedle handlinger. Selv om det er nødvendig å skille på disse etter de individuelle inngangsporter, er disse omstendighetene ikke permanente, og således ikke endelige. Det er bare de individuelle omstendighetene som lager en gud eller en demon ettersom den virker å være hjelpsom eller skadelig, så dette er kun en benevnelse. Foreldre, søsken, lærere og studenter, og de som elsker og har omsorg for hverandre kan argumentere fram og tilbake, og bli skadelige demoner for hverandre. Karmaen av kjærlighet og omsorg er da slutt, og et ondskapsfullt sinn tar over og de blir involvert i karmiske handlinger. På denne måten kan disse kjærlige omsorgsfulle bli umennesker og fiendtlige vesener (gdug pa can) i neste liv. De kan bli fra farlige demoner til fiendtlige levende vesener ovenfor de som tidligere var venner og slektninger.

 

På samme måte, etter at han går videre, kan en tidligere fiende som myrdet deg bli en hjelpsom gud. På slike og andre måter vandrer levende vesener i de seks verdener. Derfor finnes det ikke et eneste levende vesen som ikke har vært din egen mor, far, venn, eller slektning. Derfor kan du ikke si "demon".

 

Uten en forståelse av dette setter mennesker navn på individuelle omstendigheter som guder eller demoner. Når de har skilt demonene og gudene fikserer de på dualitet. Når en eller annen negativ omstendighet inntreffer, uten å forstå at dette skjer som følge av deres egen oppsamlede karma, tror de at dette er uflaks og føler seg nedfor. Men når formuen øker tror de at de er så dyktige og blir oppblåst av arroganse. Slike mennesker, som ikke forstår karmisk årsak og virkning, holder fast ved hjelpsomme eller skadelige hendelser som i stedet fremtrer som følge av deres egen karmiske oppsamling. Ved å reagere med begjær og aggresjon vandrer de i syklisk eksistens. Å holde fast ved ideer om å like eller mislike egen involvering i egen oppsamlet karma skal forstås å være det forvrengte synet til verdslige mennesker.

 

Siden det ikke eksisterer et eneste vesen i alle de seks verdener som ikke har vært vår egen mor eller far, skal vi kjenne dem alle som våre foreldre. Hold dem mentalt som våre foreldre, husk deres vennlighet og stans all aggresjon. Beskytt dem med en holdning av kjærlighet og medfølelse. Dette, edle sønn, er hvordan en chöd-praktiserende oppfører seg.

 

De umenneskelige, onde og brutale vesenene som hungrer etter kjøtt, blod og livsviktig ånde, og som forårsaker mye skade på mange sansende vesener, og særlig de ikke-menneskelige som forårsaker skade på nettopp deg, kalles demoner. Disse "demonene" har også vært dine foreldre flere ganger enn du kan telle. Når de har gått videre har de ikke gjenkjent deg. Så forårsaker de deg skade gjennom kraften av akkumulert dårlig karma. Men når du har forstått at de har vært dine foreldre vil de ønske å beskytte dem fra deres egen lidelse. Kjærlighet og medfølelse vil oppstå. Gi dem ditt eget kjøtt, blod og livsviktig ånde uten betenkeligheter, se på dem med et kjærlig sinn. 

 

Hvis du ikke skyver de fra deg blir de temmet og oppnår frihet. Hvis dette ikke temmer dem, bruk både fredelige og vredfulle metoder. Hvis dette ikke virker må de temmes gjennom vredfulle metoder. Hvis dette ikke virker må de temmes gjennom vredfulle metoder ved å handle gjennom vredfull meditativ fordypning sammen med å gi fra deg ditt kjøtt og blod. Dette vil garantert temme dem. De må bringes til den hellige dharma. Hvis du utfører vredfulle metoder på dem som følge av sinne over egen situasjon, blir resultatet lidelse både for deg selv og andre. Å gjøre dette er en motsetning i mitt dharma-system. Men hvis du anvender vredfulle metoder kun til gagn for andre er det korrekt.

 

Når den strålende visdomsherren viser sin skremmende form i frådende raseri, svart, og med et intenst skulende blikk mens han viser sine hoggtenner, vil fiendtlige vesener bli frigjort. Når foreldre disiplinerer sine barn er det for barnas beste, ikke sin egen. På samme måte må du være fri for tilsmussingen av egeninteresse for å hjelpe andre sansende vesener min sønn.

 

Guder og demoner skjelnes således ikke ut i fra sin form, og det er til og med vanskelig å skjelne dem ut i fra deres oppførsel. De som oppfører seg pent og er pene å se på, er demoniske ved å skade sinnet. Og det finnes stygge, skremmende og farlige vesener som oppfører seg som guder ved å være til nytte. Ikke-mennesker og ondskapsfulle og hensynsløse vesener kan, hvis de liker oss, handle som guder ved å hjelpe oss ved å legge forholdene til rette for oppvåkning. Når demoner oppfører seg som guder kalles de gud-demoner.

 

Du skal vite at guder og demoner har samme essens. Når fiendtlige demoner dør, kan de gjenfødes som en verdslig gud ved sin væremåte, så de kalles demonguder og er essensielt det samme. På samme måte, når vakre verdslige guder er sinte, handler de som skadelige demoner, og er derfor demonguder. Når disse gudene dør og blir umenneskelige fiendtlige demoner, handler de som demoner og kalles demonguder.

 

For å hjelpe ondskapsfulle sansende vesener fremviser visdomsgudene illsinte former omgitt av sorte fugler, hunder, sjakaler og lignende. Hvis vanlige mennesker skulle se dem ville de tro på disse visdomsgudene, og kalle dem for demonguder og bli redde. For å skade alle sansende vesener, vil selv skremmende og onde demoner som forårsaker terror fremvise særdeles vakre former som behager og tiltrekker vanlige mennesker. Når de så skader disse menneskene er de både guder og demoner.

 

Onde vesener fremviser ikke den skremmende, illsinte vreden til visdomsguden. Og den onde demonen som har evnen til å fremvise den fine formen til gudene i formverdenen gjør dette for å skade vesener.

 

Uten å forstå dette holder mennesker fast ved dualiteten av "gud" og "demon" basert bare på god og dårlig, hjelp eller skade, og blir forstyrret av følelser. Resultatet av edel eller uedel karmisk handling blir da opplevelsen av glede eller lidelse. Så, ved å klynge seg til konsepter som guder og demoner, sier de at guder hjelper og demonene skader. De forstår ikke at hjelp og skade kommer fra oppsamlingen av karmisk handling. De fikserer på sannheten i sine egne benevnelser. Dette blir igjen en årsak til syklisk eksistens og lidelse som er vanskelig å måle. Dette er årsaken til at det er så viktig å forstå karmisk årsak og virkning.

 

Du må forstå at god og dårlig, hjelp og skade, glede og lidelse, høy og lav, kjærlighet og hat, syklisk eksistens og den transcendens og så videre – denne grenseløse, ubeskrivelige, utenkelige ansamlingen av variert karma – kommer fra oppsamlingen av edle og uedle handlinger til hvert enkelt vesen. Hvis du ikke ønsker alle skaden, sorgen og ubehagelighetene kan du avstå fra uedle handlinger. Hvis du ønsker å oppnå glede og alt som er ønskelig, og du ønsker at glede skal lede til mer glede, så anstreng deg i å utføre edle aktiviteter.

 

Lykkelig eksistens og dårlig eksistens lages av kreftene av den ugjendrivelige karma. Karma er helt klart det viktigste. Foruten konsekvensene av karma finnes det ikke noe annet inngangspunkt som engang har verdien til et sesamfrø. Karma er allmektig. Det er umulig at det ville eksistere noen som helst grunn for å legge dine håp i noe annet enn karma. Karma er derfor uunngåelig. Så vi sier "guder og demoner av uunngåelige karmiske krefter".

 

Selv når du forstår at alt kommer fra oppsamlingen av karma, vit at den definerende karakteristikken til det å ha karma er at den ikke har noen sannhet eller bestandighet. Legg bort fiksering på bestandighet og sann eksistens. Streif alene på tomme, ubebodde steder, uten å tenke på ditt liv eller din kropp – kast den bort som mat for demoner og oppnå gagn for andre. Forsegl alle handlinger med p’er [rituelle lyder] og hvil i fullstendig enkelhet.

 

 

 

6. De endelige og absolutte guder og demoner

 

 

 

En ekte og fullstendig oppvåkning som transcenderer syklisk eksistens er det endelige tilfluktssted for de som ønsker frihet. Hva som enn kan gi denne tilflukten fra syklisk eksistens kalles "gud". Andre verdslige, samsariske guder kan ikke gi tilflukt fra syklisk eksistens, så de er ikke den endelige kilden for tilflukt. Disse kan enkelte ganger ha en viss verdi, men siden denne verdien ikke er endelig handler de ikke som endelige guder.

 

Den endelige demonen er syklisk eksistens. Spesielt er den de tre lavere verdener hvor lidelsen ikke har noen ende og det ikke finnes muligheter å slippe den konstante mentale og fysiske smerten. Demonen som forårsaker disse lidelsene er de tre lavere verdenene. For å søke tilflukt fra syklisk eksistens generelt, og fra de tre lavere verdener spesielt, bør du søke tilflukt i de tre juveler, de ekte guder, den endelige tilflukt.

 

Ikke-mennesker, slik som de åtte klassene og så videre, selv om de forårsaker skade, har ikke mulighet til å føre oss til de tre lavere verdener, så de er ikke endelige demoner. Demonen av de tre lavere verdener spesielt og syklisk eksistens generelt kalles den endelige demonen fordi den opptrer for en lang tid og er vanskelig å unnslippe. På denne måten burde du forstå betydningen av disse to – de endelige og absolutte guder og demoner.

 

Spesielt, siden både guder og demoner opptrer som karmisk handling, er karmiske guder og demoner definitivt de viktigste. Positive og edle handlinger er guder, mens negative og uedle karmiske handlinger er demoner. Siden disse to gudene og demonene av dyd og last er guder og demoner med en funksjon som ikke forandrer seg, må du behandle dem som å være av den høyeste viktighet.

 

Også sønn, forstå at hvem som enn praktiserer dyd er en gud, og hvem som enn praktiserer umoral er en demon. Gudene og demonene av karma og de endelige gudene og demonene er uatskillelige og er ikke forskjellige. Du må følgende som endelig: guder og demoner står for hva som skal aksepteres og hva som skal legges bort. Endelige guder og karmiske guder skal praktiseres. Å ikke praktisere disse er en motsetning til mitt dharma-system. Både endelige demoner og karmiske demoner er definitivt demoner som skal forsakes. Å ikke avvise disse to demoner er ikke i samsvar med mitt dharma-system.

 

Guder og demoner annet enn de karmiske gudene og demonene og de endelige gudene og demonene som er forklart over, selv om de kalles guder og demoner, er ikke endelige. Forbli i likevekt uten å skjelne mellom disse gudene og demonene. Hold dem med kjærlighetens og medfølelsens krok og fø dem med å gi av ditt kroppslige kjøtt og blod.

 

På det relative nivået (kun rdzob) er det klart at essensen i metodene, den definerende karakteristikk til guder og demoner, eksisterer slik som forklart over. Men du må forstå denne eksistensen i forhold til deres karakteristikker og praktisere etter denne forståelsen. Igjen, de høyere verdenene er guder, og de lavere verdenene er demoner. Positive og edle handlinger er guder, og negative og umoralske handlinger er demoner. Handlinger og oppførsel som er vakre og fredfulle er guder, mens handlinger og oppførsel som er stygge og skjendige er demoner.

 

Så mye du kan tenke på dharma og dyd er det en gud, og så mye du tenker på laster og synd er det en demon. Lengsel etter dharma og dyd er en gud, og tanker som fokuserer på negative og skjendige handlinger er en demon.

 

For å oppsummere, i grunnen som gir opphav til alt(kun gzhi; alaya) er essensen av det oppvåknede sinn som guden av refleksiv oppmerksomhet. Og din egen tarvelige oppførsel under påvirkning av de fem sinnsgifter, og forvirrede følelser uten oppmerksomhet er en demon. Det kalles "guder og demoner", men det finnes bare en eneste substans. Den eneste forskjellen er oppmerksomhet og uvitenhet, som er mangel på oppmerksomhet.

 

Fra det absolutte syn (don dam) har det som har blitt diskutert ikke engang en hårbredd av sann virkelighet. I den ekte og absolutte sannhet finnes det ingen guder og demoner. Du burde kjenne anskuelsen av virkelighetens rene dimensjon uplettet av merkene av modnet karma.

 

Sønn, de yogier som forstår det på denne måten bør praktisere denne hellige dharma som kalles mahamudra chöd med kunnskap om de fire forskjellige [aspekter]: ytre, indre, hemmelig og slikhet. Gjør det på denne måten. Praktiser nestekjærlighet til guder og demoner, edle sønn. Ikke ha en lav motivasjon for opplysthet, edle sønn. Ikke ha liten iherdighet, edle sønn. Ikke ha lite gavmildhet, edle sønn. Slik talte hun. 

 

2. Guder og demoner ved sin væremåte

 

Gudene og demonene ved sin væremåte er delt opp i to typer: de med en verdslig syklisk eksistens og de som transcenderer verden. Videre er det to typer av transcenderte guder: de som transcenderer både årsak, virkning og vedblivelse i syklisk eksistens; og de som ikke transcenderer vedblivelse i syklisk eksistens. Store Vajradhara, buddhaene i de ti retninger, den store mor, buddha Amitabha, og så videre, vedblir med sitt følge i [den rene sfære kalt] den høyeste rikt besmykkede sfære. De er guder som transcenderer både den verdslige verden og karmisk årsak og virkning. I vårt univers som kalles det varige verdenssystem finnes den store seirende Sakyamuni selv; bodhisattvaen Avalokitesvara; bodhisattvaene Maitreya, Vajrapani og Manjusri; og alle de andre bodhisattvaene som er guder, men som ikke transcenderer denne verden men transcenderer den karmiske årsaken og virkningen av syklisk eksistens. Verdslige guder er guder av verdenene av begjær, formverdenene, og den formløse verden. I essens er de det som kalles verdslige guder. Alle disse er guder ved sin væremåte.

 

De såkalte demoner er de formløse ånder, vel kjente i verden, som kan manifestere stor magi, krefter, fiendtlighet og arroganse, og som forårsaker levende vesener mye skade. Det er for eksempel de som kalles yama (dødsherrer), düd (djevler), tsen-ånder, de åtte typer av guder og demoner og så videre. Alle disse, som har til hensikt å skade, kalles demoner. De kalles demoner i følge sin væremåte fordi disse åtte typene og andre ondskapsfulle vesener til alle tider og i alle former virker å eksistere funksjonelt for de som har et verdslig sinn.

 

Men hvis vi kaller det som gagner oss en gud, da kan de åtte typene og så videre gagne oss ved å produsere mat og rikdom for verdslige mennesker eller forårsake fortjeneste også bli kalt for guder.  

 

Hvis vi kaller hva som enn forårsaker skade for en demon, da vil de verdslige guder som skader vanlige mennesker de ikke liker også bli kalt demoner. Så i følge verdslige tradisjon kalles de som gagner oss for guder og de som skader oss for demoner. Verdslige guder ved sin væremåte gjøres til absolutte guder, og de åtte typene og så videre gjøres, ved sin væremåte, til absolutte demoner.

 

For praktiserende i chöd-tradisjonen burde dette være akkurat det motsatte. Dine kjærlige og hengivende venner og slektninger forteller deg hvor ufornuftig det er å gå til en retreat i fjellet og praktisere dharma, at du alene vil mangle mat og rikdom, at når lidelse og sykdom inntreffer vil du ikke ha noen støtte eller kjærlig omsorg, og at du vil bli nevrotisk. "Vær hjemme", sier de. "Vi vil gi sørge for de perfekte omgivelser. Vi vil ikke forlate deg". Slik handler de som djevelen på veien til frihet og gjør seg selv til en demon som blander seg med det edle. Du burde vite at kjærlige og hjelpsomme mennesker er djevler eller demoner.

 

De som hater og skader deg skal du meditere på med medfølelse, og reflektere over hvordan de må handle på grunn av tidligere karmisk skyld (lan chags). Mediter med glede og tenk på hvordan disse vesenene er guder som vender deg på til veien av oppvåkning. Knytt deg ikke til verdslige guder. Hvis du knytter deg til dem gjør du dem til demoner som får deg til å vandre i syklisk eksistens. Sett ikke selv det minste håp på disse verdslige guder. Tenk på de åtte typene av guder og demoner og andre med et fast medfølende sinn. Hold dem rundt deg og forsvar dem kjærlig. Du har fått fortjeneste på grunn av dem, så de er guder. Så, å meditere med kjærlighet på de som forårsaker skade, å gi bort din levende kropp til deres nytte uten å nøle, og å alltid ha en medfølende holdning er den ideelle måten å relatere til guder og demoner i chöd-systemet.

 

Både gudene og demonene ved sin væremåte er kun betegnelse på et relativt nivå. Det vil si at de er slik som de ser ut til å være. De er kun er en fremvisning, så fikser ikke på dem som sanne, men forstå at de på det absolutte nivå er uvirkelige.

 

3. Guder og demoner overført på observerbare fenomener

 

Dette er verdslige vesener, slik som den guddommelige mentsun, som har en viss tilbøyelighet for edle handlinger og berører sjelene til vanlige kvinner og menn, og inspirerer dem til å fortelle om alle gode og dårlige hendelser i verden. Også, når det forekommer mange forskjellige paranormale hendelser, slik som blomster og avlinger som utenom sesongen plutselig kommer fram i vinterkulden, eller vesener som ikke er mennesker viser seg og gjør spådommer, eller synlige regnbuer og figurer, sier mennesker at det er åndelige krefter, eller at det er hellig, eller at det er en gud, eller at det er hellighet. De overfører disse ideene og gjør dem til en gud. Dette kalles en overført gud.

 

På den samme måten, når slanger, frosker og lignende fremtrer om vinteren utenom sesong, og andre merkelige og skremmende syner forekommer, slik som fisk som basker på tørt land, sies disse å være demoner som forårsaker problemer. Siden ordet "demon" overføres på dem, kalles de ’demoner overført på observerbare fenomen’.

 

Selv om verdslige mennesker holder disse for å være faktiske guder og demoner, vil disse synene i chöd-tradisjonen ikke forstås som å være det. På et funksjonelt nivå blir ikke disse observerbare fenomenene kalt guder eller demoner. 

 

Guder og demoner av observerbare fenomener er bare verdslige overføringer. Derfor opphøyer eller fikserer chöd-praktiserende dem ikke. Når praktiserende hviler i grenseløs likevekt blir hjelp og skade frigjort i sitt eget sted. Chöd-praktiserende som ikke forstår dette og er forvirret av enkle syner som konsepter av guder og demoner bryter mitt dharma-system og mistet poenget med chöd. Utvikl en fullstendig forståelse av betydningen min sønn, og praktiser den deretter!

 

4. De naturlige, sameksisterende guder og demoner

 

I den rene fremtoningen av refleksiv oppmerksomhet finnes de fem store visdommer, og dette kalles en gud. Uvitende egofiksering produserer de fem giftene av forstyrrende følelser, og dette kalles en demon. Fra selve evighetens begynnelse har den tidløse visdommen av refleksiv oppmerksomhet, som er opprinnelig ren og ufødt dharmakaya, og den forstyrrende følelsen av uvitende egofiksering fremtrådt samlet. Oppmerksomhet og uvitenhet sitter sammen og eksisterer i ett hele. Dette kalles den sameksisterende gud og demon.

 

Denne typen sameksisterende guder og demoner kjennes som regel ikke av verdslige mennesker. Mennesker formørkes av sine personlige overfladiske uvitenhet, samler negativ karma, og lager talløse årsaker til syklisk eksistens. De er hele tiden fanget i sin karma av forstyrrende følelser. Roten til alle problemer er derfor egofiksering. Ved å ikke vite hvordan en skal anvende botmiddelet – det fullstendige, opplysende ildskjæret av sjelnende tidløs visdom – forblir en uvitende om den generelle betydningen av karma og handlinger. Slik forekommer klamring til dualiteten av guder og demoner kun basert på den objektive fremtreden av god og dårlig, hjelp og skade. Dette er uvitenhet.

 

Det er derfor nødvendig å skille sameksisterende gud og sameksisterende demon fra hverandre. Det skinnende lyset til de fem visdommer utstyrt med den firedelte kunnskapen om sameksisterende refleksiv oppmerksomhet er motmiddelet som fjerner uvitenhet. Uvitenheten som formørker den tidløse visdommen av refleksiv oppmerksomhet – det vil si egofiksering – er objektet som skal fjernes. Det er ved å ikke skille mellom den sameksisterende gud og demon at de fleste verdslige mennesker feiler i å skille mellom edle og uedle handlinger, og gjør feil som blir årsaker til syklisk eksistens. I kontrast skiller chöd-praktiserende mellom sameksisterende gud og demon. Det som skal fjernes er egofiksering, og motmiddelet, det som fjerner den, er den tidløse visdommen av refleksiv oppmerksomhet som erkjenner seg selv.

 

I begynnelsen, i den opprinnelige fundamentale grunn eksisterer både oppmerksomhet, dharmakaya av tidløs visdom, og mangelen på oppmerksomhet, forvirringen av egofiksering, uatskillelig. Derfor kalles de "sameksisterende". Dette ble ikke produsert av årsaker eller betingelser; det skjedde naturlig. Når den fundamentale grunn ikke studeres og oppdeles, kan det virke som om oppmerksomhet og uvitenhet eksisterer sammen. Å ikke se denne forskjellen er uvitenhet. Men hvis du studerer og skiller de ut, er det som uatskilleligheten til månen og vannet [som reflekterer den]. Siden det er en forskjell i essens blir forskjellen tydeliggjort. Denne forståelsen er avhengig av å møte en lama med de åtte kvalifikasjoner.

 

Dette konkluderer redegjørelsen av karakteristikkene til de naturlige, sameksisterende guder og demoner.

 

 

 

5. Guder og demoner av uunngåelige karmiske krefter

 

 

 

Gudene og demonene av uunngåelige karmiske krefter er av to typer: den naturlige fremtredende kollektive karma og den spesielle karma av opptreden, den individuelle inngangsport.

 

Den første, kollektive karma, relaterer til de fire elementer: de fire årstider sommer, vinter, høst og vår; dag og natt; fødsel og død; sykdom og helse; og ungdommens vår og alderens nedbrytningen. Av de fire elementene er vind den naturlig fremtredende store bevegelse og sammenheng, så den danner grunnlaget for alt; vann har egenskapene av væte og bevegelse og samler alle ting; ild er varmt og modner alt; jorden er fast og solid, så den er stedet som alt er avhengig av. Når disse elementene forblir uforstyrret og oppfører seg fredelig og naturlig, er de årsak til alle ønskverdige ting og kalles guder. Men når de beveger seg voldsomt og blir forstyrret, forårsaker de store problemer og kalles demoner. Sommer er en gud og vinter er en demon. Høst er en gud og vår er en demon. Dag er en gud, mens natten er en demon. Fødsel er en gud og døden er en demon. Når kroppen og sinnet har ro og velbehag er den gud, men når de rammes av sykdom og forstyrres av ubehageligheter er den demon. Når vi er unge og vår funksjonelle kraft er i full blomst er den en gud, men når vi blir gamle og opplever tapet av funksjonelle krefter gjør vi den til en demon.

 

Disse tingene kommer definitivt til hele verden, og oppstår uunngåelig fra vår samlede kollektive karma. Så de kalles gudene og demonene av kollektiv karma (spyi mthun las). De fire elementene oppstår fra karmaen som er samlet av de levende vesener. Siden den er naturlig karma samlet som en naturlig hendelse, kalles den naturlig fremtredende (rang byung). Du burde forstå dette.

 

Den andre typen er gudene av inngangsporten. Foreldrene som gav liv til denne kroppen som ble laget av karmiske krefter, den ekte lamaen som viser veien til frihet ved bestemmelsen om å nå oppvåkning, og de fem beskyttende guder ble alle til fra kreftene i dine samlede karmiske handlinger. Dette gjør dem til dine personlige guder av uunngåelige karmiske krefter.

 

Videre bestemmer kreftene i karmaen om dine foreldre er rike eller fattige, av høy eller lav sosial rang, om du er vakker eller stygg, eller om du er engasjert i edle eller uedle handlinger. Selv om det er nødvendig å skille på disse etter de individuelle inngangsporter, er disse omstendighetene ikke permanente, og således ikke endelige. Det er bare de individuelle omstendighetene som lager en gud eller en demon ettersom den virker å være hjelpsom eller skadelig, så dette er kun en benevnelse. Foreldre, søsken, lærere og studenter, og de som elsker og har omsorg for hverandre kan argumentere fram og tilbake, og bli skadelige demoner for hverandre. Karmaen av kjærlighet og omsorg er da slutt, og et ondskapsfullt sinn tar over og de blir involvert i karmiske handlinger. På denne måten kan disse kjærlige omsorgsfulle bli umennesker og fiendtlige vesener (gdug pa can) i neste liv. De kan bli fra farlige demoner til fiendtlige levende vesener ovenfor de som tidligere var venner og slektninger.

 

På samme måte, etter at han går videre, kan en tidligere fiende som myrdet deg bli en hjelpsom gud. På slike og andre måter vandrer levende vesener i de seks verdener. Derfor finnes det ikke et eneste levende vesen som ikke har vært din egen mor, far, venn, eller slektning. Derfor kan du ikke si "demon".

 

Uten en forståelse av dette setter mennesker navn på individuelle omstendigheter som guder eller demoner. Når de har skilt demonene og gudene fikserer de på dualitet. Når en eller annen negativ omstendighet inntreffer, uten å forstå at dette skjer som følge av deres egen oppsamlede karma, tror de at dette er uflaks og føler seg nedfor. Men når formuen øker tror de at de er så dyktige og blir oppblåst av arroganse. Slike mennesker, som ikke forstår karmisk årsak og virkning, holder fast ved hjelpsomme eller skadelige hendelser som i stedet fremtrer som følge av deres egen karmiske oppsamling. Ved å reagere med begjær og aggresjon vandrer de i syklisk eksistens. Å holde fast ved ideer om å like eller mislike egen involvering i egen oppsamlet karma skal forstås å være det forvrengte synet til verdslige mennesker.

 

Siden det ikke eksisterer et eneste vesen i alle de seks verdener som ikke har vært vår egen mor eller far, skal vi kjenne dem alle som våre foreldre. Hold dem mentalt som våre foreldre, husk deres vennlighet og stans all aggresjon. Beskytt dem med en holdning av kjærlighet og medfølelse. Dette, edle sønn, er hvordan en chöd-praktiserende oppfører seg.

 

De umenneskelige, onde og brutale vesenene som hungrer etter kjøtt, blod og livsviktig ånde, og som forårsaker mye skade på mange sansende vesener, og særlig de ikke-menneskelige som forårsaker skade på nettopp deg, kalles demoner. Disse "demonene" har også vært dine foreldre flere ganger enn du kan telle. Når de har gått videre har de ikke gjenkjent deg. Så forårsaker de deg skade gjennom kraften av akkumulert dårlig karma. Men når du har forstått at de har vært dine foreldre vil de ønske å beskytte dem fra deres egen lidelse. Kjærlighet og medfølelse vil oppstå. Gi dem ditt eget kjøtt, blod og livsviktig ånde uten betenkeligheter, se på dem med et kjærlig sinn. 

 

Hvis du ikke skyver de fra deg blir de temmet og oppnår frihet. Hvis dette ikke temmer dem, bruk både fredelige og vredfulle metoder. Hvis dette ikke virker må de temmes gjennom vredfulle metoder. Hvis dette ikke virker må de temmes gjennom vredfulle metoder ved å handle gjennom vredfull meditativ fordypning sammen med å gi fra deg ditt kjøtt og blod. Dette vil garantert temme dem. De må bringes til den hellige dharma. Hvis du utfører vredfulle metoder på dem som følge av sinne over egen situasjon, blir resultatet lidelse både for deg selv og andre. Å gjøre dette er en motsetning i mitt dharma-system. Men hvis du anvender vredfulle metoder kun til gagn for andre er det korrekt.

 

Når den strålende visdomsherren viser sin skremmende form i frådende raseri, svart, og med et intenst skulende blikk mens han viser sine hoggtenner, vil fiendtlige vesener bli frigjort. Når foreldre disiplinerer sine barn er det for barnas beste, ikke sin egen. På samme måte må du være fri for tilsmussingen av egeninteresse for å hjelpe andre sansende vesener min sønn.

 

Guder og demoner skjelnes således ikke ut i fra sin form, og det er til og med vanskelig å skjelne dem ut i fra deres oppførsel. De som oppfører seg pent og er pene å se på, er demoniske ved å skade sinnet. Og det finnes stygge, skremmende og farlige vesener som oppfører seg som guder ved å være til nytte. Ikke-mennesker og ondskapsfulle og hensynsløse vesener kan, hvis de liker oss, handle som guder ved å hjelpe oss ved å legge forholdene til rette for oppvåkning. Når demoner oppfører seg som guder kalles de gud-demoner.

 

Du skal vite at guder og demoner har samme essens. Når fiendtlige demoner dør, kan de gjenfødes som en verdslig gud ved sin væremåte, så de kalles demonguder og er essensielt det samme. På samme måte, når vakre verdslige guder er sinte, handler de som skadelige demoner, og er derfor demonguder. Når disse gudene dør og blir umenneskelige fiendtlige demoner, handler de som demoner og kalles demonguder.

 

For å hjelpe ondskapsfulle sansende vesener fremviser visdomsgudene illsinte former omgitt av sorte fugler, hunder, sjakaler og lignende. Hvis vanlige mennesker skulle se dem ville de tro på disse visdomsgudene, og kalle dem for demonguder og bli redde. For å skade alle sansende vesener, vil selv skremmende og onde demoner som forårsaker terror fremvise særdeles vakre former som behager og tiltrekker vanlige mennesker. Når de så skader disse menneskene er de både guder og demoner.

 

Onde vesener fremviser ikke den skremmende, illsinte vreden til visdomsguden. Og den onde demonen som har evnen til å fremvise den fine formen til gudene i formverdenen gjør dette for å skade vesener.

 

Uten å forstå dette holder mennesker fast ved dualiteten av "gud" og "demon" basert bare på god og dårlig, hjelp eller skade, og blir forstyrret av følelser. Resultatet av edel eller uedel karmisk handling blir da opplevelsen av glede eller lidelse. Så, ved å klynge seg til konsepter som guder og demoner, sier de at guder hjelper og demonene skader. De forstår ikke at hjelp og skade kommer fra oppsamlingen av karmisk handling. De fikserer på sannheten i sine egne benevnelser. Dette blir igjen en årsak til syklisk eksistens og lidelse som er vanskelig å måle. Dette er årsaken til at det er så viktig å forstå karmisk årsak og virkning.

 

Du må forstå at god og dårlig, hjelp og skade, glede og lidelse, høy og lav, kjærlighet og hat, syklisk eksistens og den transcendens og så videre – denne grenseløse, ubeskrivelige, utenkelige ansamlingen av variert karma – kommer fra oppsamlingen av edle og uedle handlinger til hvert enkelt vesen. Hvis du ikke ønsker alle skaden, sorgen og ubehagelighetene kan du avstå fra uedle handlinger. Hvis du ønsker å oppnå glede og alt som er ønskelig, og du ønsker at glede skal lede til mer glede, så anstreng deg i å utføre edle aktiviteter.

 

Lykkelig eksistens og dårlig eksistens lages av kreftene av den ugjendrivelige karma. Karma er helt klart det viktigste. Foruten konsekvensene av karma finnes det ikke noe annet inngangspunkt som engang har verdien til et sesamfrø. Karma er allmektig. Det er umulig at det ville eksistere noen som helst grunn for å legge dine håp i noe annet enn karma. Karma er derfor uunngåelig. Så vi sier "guder og demoner av uunngåelige karmiske krefter".

 

Selv når du forstår at alt kommer fra oppsamlingen av karma, vit at den definerende karakteristikken til det å ha karma er at den ikke har noen sannhet eller bestandighet. Legg bort fiksering på bestandighet og sann eksistens. Streif alene på tomme, ubebodde steder, uten å tenke på ditt liv eller din kropp – kast den bort som mat for demoner og oppnå gagn for andre. Forsegl alle handlinger med p’er [rituelle lyder] og hvil i fullstendig enkelhet.

 

 

 

6. De endelige og absolutte guder og demoner

 

 

 

En ekte og fullstendig oppvåkning som transcenderer syklisk eksistens er det endelige tilfluktssted for de som ønsker frihet. Hva som enn kan gi denne tilflukten fra syklisk eksistens kalles "gud". Andre verdslige, samsariske guder kan ikke gi tilflukt fra syklisk eksistens, så de er ikke den endelige kilden for tilflukt. Disse kan enkelte ganger ha en viss verdi, men siden denne verdien ikke er endelig handler de ikke som endelige guder.

 

Den endelige demonen er syklisk eksistens. Spesielt er den de tre lavere verdener hvor lidelsen ikke har noen ende og det ikke finnes muligheter å slippe den konstante mentale og fysiske smerten. Demonen som forårsaker disse lidelsene er de tre lavere verdenene. For å søke tilflukt fra syklisk eksistens generelt, og fra de tre lavere verdener spesielt, bør du søke tilflukt i de tre juveler, de ekte guder, den endelige tilflukt.

 

Ikke-mennesker, slik som de åtte klassene og så videre, selv om de forårsaker skade, har ikke mulighet til å føre oss til de tre lavere verdener, så de er ikke endelige demoner. Demonen av de tre lavere verdener spesielt og syklisk eksistens generelt kalles den endelige demonen fordi den opptrer for en lang tid og er vanskelig å unnslippe. På denne måten burde du forstå betydningen av disse to – de endelige og absolutte guder og demoner.

 

Spesielt, siden både guder og demoner opptrer som karmisk handling, er karmiske guder og demoner definitivt de viktigste. Positive og edle handlinger er guder, mens negative og uedle karmiske handlinger er demoner. Siden disse to gudene og demonene av dyd og last er guder og demoner med en funksjon som ikke forandrer seg, må du behandle dem som å være av den høyeste viktighet.

 

Også sønn, forstå at hvem som enn praktiserer dyd er en gud, og hvem som enn praktiserer umoral er en demon. Gudene og demonene av karma og de endelige gudene og demonene er uatskillelige og er ikke forskjellige. Du må følgende som endelig: guder og demoner står for hva som skal aksepteres og hva som skal legges bort. Endelige guder og karmiske guder skal praktiseres. Å ikke praktisere disse er en motsetning til mitt dharma-system. Både endelige demoner og karmiske demoner er definitivt demoner som skal forsakes. Å ikke avvise disse to demoner er ikke i samsvar med mitt dharma-system.

 

Guder og demoner annet enn de karmiske gudene og demonene og de endelige gudene og demonene som er forklart over, selv om de kalles guder og demoner, er ikke endelige. Forbli i likevekt uten å skjelne mellom disse gudene og demonene. Hold dem med kjærlighetens og medfølelsens krok og fø dem med å gi av ditt kroppslige kjøtt og blod.

 

På det relative nivået (kun rdzob) er det klart at essensen i metodene, den definerende karakteristikk til guder og demoner, eksisterer slik som forklart over. Men du må forstå denne eksistensen i forhold til deres karakteristikker og praktisere etter denne forståelsen. Igjen, de høyere verdenene er guder, og de lavere verdenene er demoner. Positive og edle handlinger er guder, og negative og umoralske handlinger er demoner. Handlinger og oppførsel som er vakre og fredfulle er guder, mens handlinger og oppførsel som er stygge og skjendige er demoner.

 

Så mye du kan tenke på dharma og dyd er det en gud, og så mye du tenker på laster og synd er det en demon. Lengsel etter dharma og dyd er en gud, og tanker som fokuserer på negative og skjendige handlinger er en demon.

 

For å oppsummere, i grunnen som gir opphav til alt(kun gzhi; alaya) er essensen av det oppvåknede sinn som guden av refleksiv oppmerksomhet. Og din egen tarvelige oppførsel under påvirkning av de fem sinnsgifter, og forvirrede følelser uten oppmerksomhet er en demon. Det kalles "guder og demoner", men det finnes bare en eneste substans. Den eneste forskjellen er oppmerksomhet og uvitenhet, som er mangel på oppmerksomhet.

 

Fra det absolutte syn (don dam) har det som har blitt diskutert ikke engang en hårbredd av sann virkelighet. I den ekte og absolutte sannhet finnes det ingen guder og demoner. Du burde kjenne anskuelsen av virkelighetens rene dimensjon uplettet av merkene av modnet karma.

 

Sønn, de yogier som forstår det på denne måten bør praktisere denne hellige dharma som kalles mahamudra chöd med kunnskap om de fire forskjellige [aspekter]: ytre, indre, hemmelig og slikhet. Gjør det på denne måten. Praktiser nestekjærlighet til guder og demoner, edle sønn. Ikke ha en lav motivasjon for opplysthet, edle sønn. Ikke ha liten iherdighet, edle sønn. Ikke ha lite gavmildhet, edle sønn. Slik talte hun. 

 

3. Guder og demoner overført på observerbare fenomener

 

Dette er verdslige vesener, slik som den guddommelige mentsun, som har en viss tilbøyelighet for edle handlinger og berører sjelene til vanlige kvinner og menn, og inspirerer dem til å fortelle om alle gode og dårlige hendelser i verden. Også, når det forekommer mange forskjellige paranormale hendelser, slik som blomster og avlinger som utenom sesongen plutselig kommer fram i vinterkulden, eller vesener som ikke er mennesker viser seg og gjør spådommer, eller synlige regnbuer og figurer, sier mennesker at det er åndelige krefter, eller at det er hellig, eller at det er en gud, eller at det er hellighet. De overfører disse ideene og gjør dem til en gud. Dette kalles en overført gud.

 

På den samme måten, når slanger, frosker og lignende fremtrer om vinteren utenom sesong, og andre merkelige og skremmende syner forekommer, slik som fisk som basker på tørt land, sies disse å være demoner som forårsaker problemer. Siden ordet "demon" overføres på dem, kalles de ’demoner overført på observerbare fenomen’.

 

Selv om verdslige mennesker holder disse for å være faktiske guder og demoner, vil disse synene i chöd-tradisjonen ikke forstås som å være det. På et funksjonelt nivå blir ikke disse observerbare fenomenene kalt guder eller demoner. 

 

Guder og demoner av observerbare fenomener er bare verdslige overføringer. Derfor opphøyer eller fikserer chöd-praktiserende dem ikke. Når praktiserende hviler i grenseløs likevekt blir hjelp og skade frigjort i sitt eget sted. Chöd-praktiserende som ikke forstår dette og er forvirret av enkle syner som konsepter av guder og demoner bryter mitt dharma-system og mistet poenget med chöd. Utvikl en fullstendig forståelse av betydningen min sønn, og praktiser den deretter!

 

4. De naturlige, sameksisterende guder og demoner

 

I den rene fremtoningen av refleksiv oppmerksomhet finnes de fem store visdommer, og dette kalles en gud. Uvitende egofiksering produserer de fem giftene av forstyrrende følelser, og dette kalles en demon. Fra selve evighetens begynnelse har den tidløse visdommen av refleksiv oppmerksomhet, som er opprinnelig ren og ufødt dharmakaya, og den forstyrrende følelsen av uvitende egofiksering fremtrådt samlet. Oppmerksomhet og uvitenhet sitter sammen og eksisterer i ett hele. Dette kalles den sameksisterende gud og demon.

 

Denne typen sameksisterende guder og demoner kjennes som regel ikke av verdslige mennesker. Mennesker formørkes av sine personlige overfladiske uvitenhet, samler negativ karma, og lager talløse årsaker til syklisk eksistens. De er hele tiden fanget i sin karma av forstyrrende følelser. Roten til alle problemer er derfor egofiksering. Ved å ikke vite hvordan en skal anvende botmiddelet – det fullstendige, opplysende ildskjæret av sjelnende tidløs visdom – forblir en uvitende om den generelle betydningen av karma og handlinger. Slik forekommer klamring til dualiteten av guder og demoner kun basert på den objektive fremtreden av god og dårlig, hjelp og skade. Dette er uvitenhet.

 

Det er derfor nødvendig å skille sameksisterende gud og sameksisterende demon fra hverandre. Det skinnende lyset til de fem visdommer utstyrt med den firedelte kunnskapen om sameksisterende refleksiv oppmerksomhet er motmiddelet som fjerner uvitenhet. Uvitenheten som formørker den tidløse visdommen av refleksiv oppmerksomhet – det vil si egofiksering – er objektet som skal fjernes. Det er ved å ikke skille mellom den sameksisterende gud og demon at de fleste verdslige mennesker feiler i å skille mellom edle og uedle handlinger, og gjør feil som blir årsaker til syklisk eksistens. I kontrast skiller chöd-praktiserende mellom sameksisterende gud og demon. Det som skal fjernes er egofiksering, og motmiddelet, det som fjerner den, er den tidløse visdommen av refleksiv oppmerksomhet som erkjenner seg selv.

 

I begynnelsen, i den opprinnelige fundamentale grunn eksisterer både oppmerksomhet, dharmakaya av tidløs visdom, og mangelen på oppmerksomhet, forvirringen av egofiksering, uatskillelig. Derfor kalles de "sameksisterende". Dette ble ikke produsert av årsaker eller betingelser; det skjedde naturlig. Når den fundamentale grunn ikke studeres og oppdeles, kan det virke som om oppmerksomhet og uvitenhet eksisterer sammen. Å ikke se denne forskjellen er uvitenhet. Men hvis du studerer og skiller de ut, er det som uatskilleligheten til månen og vannet [som reflekterer den]. Siden det er en forskjell i essens blir forskjellen tydeliggjort. Denne forståelsen er avhengig av å møte en lama med de åtte kvalifikasjoner.

 

Dette konkluderer redegjørelsen av karakteristikkene til de naturlige, sameksisterende guder og demoner.

 

 

 

5. Guder og demoner av uunngåelige karmiske krefter

 

 

 

Gudene og demonene av uunngåelige karmiske krefter er av to typer: den naturlige fremtredende kollektive karma og den spesielle karma av opptreden, den individuelle inngangsport.

 

Den første, kollektive karma, relaterer til de fire elementer: de fire årstider sommer, vinter, høst og vår; dag og natt; fødsel og død; sykdom og helse; og ungdommens vår og alderens nedbrytningen. Av de fire elementene er vind den naturlig fremtredende store bevegelse og sammenheng, så den danner grunnlaget for alt; vann har egenskapene av væte og bevegelse og samler alle ting; ild er varmt og modner alt; jorden er fast og solid, så den er stedet som alt er avhengig av. Når disse elementene forblir uforstyrret og oppfører seg fredelig og naturlig, er de årsak til alle ønskverdige ting og kalles guder. Men når de beveger seg voldsomt og blir forstyrret, forårsaker de store problemer og kalles demoner. Sommer er en gud og vinter er en demon. Høst er en gud og vår er en demon. Dag er en gud, mens natten er en demon. Fødsel er en gud og døden er en demon. Når kroppen og sinnet har ro og velbehag er den gud, men når de rammes av sykdom og forstyrres av ubehageligheter er den demon. Når vi er unge og vår funksjonelle kraft er i full blomst er den en gud, men når vi blir gamle og opplever tapet av funksjonelle krefter gjør vi den til en demon.

 

Disse tingene kommer definitivt til hele verden, og oppstår uunngåelig fra vår samlede kollektive karma. Så de kalles gudene og demonene av kollektiv karma (spyi mthun las). De fire elementene oppstår fra karmaen som er samlet av de levende vesener. Siden den er naturlig karma samlet som en naturlig hendelse, kalles den naturlig fremtredende (rang byung). Du burde forstå dette.

 

Den andre typen er gudene av inngangsporten. Foreldrene som gav liv til denne kroppen som ble laget av karmiske krefter, den ekte lamaen som viser veien til frihet ved bestemmelsen om å nå oppvåkning, og de fem beskyttende guder ble alle til fra kreftene i dine samlede karmiske handlinger. Dette gjør dem til dine personlige guder av uunngåelige karmiske krefter.

 

Videre bestemmer kreftene i karmaen om dine foreldre er rike eller fattige, av høy eller lav sosial rang, om du er vakker eller stygg, eller om du er engasjert i edle eller uedle handlinger. Selv om det er nødvendig å skille på disse etter de individuelle inngangsporter, er disse omstendighetene ikke permanente, og således ikke endelige. Det er bare de individuelle omstendighetene som lager en gud eller en demon ettersom den virker å være hjelpsom eller skadelig, så dette er kun en benevnelse. Foreldre, søsken, lærere og studenter, og de som elsker og har omsorg for hverandre kan argumentere fram og tilbake, og bli skadelige demoner for hverandre. Karmaen av kjærlighet og omsorg er da slutt, og et ondskapsfullt sinn tar over og de blir involvert i karmiske handlinger. På denne måten kan disse kjærlige omsorgsfulle bli umennesker og fiendtlige vesener (gdug pa can) i neste liv. De kan bli fra farlige demoner til fiendtlige levende vesener ovenfor de som tidligere var venner og slektninger.

 

På samme måte, etter at han går videre, kan en tidligere fiende som myrdet deg bli en hjelpsom gud. På slike og andre måter vandrer levende vesener i de seks verdener. Derfor finnes det ikke et eneste levende vesen som ikke har vært din egen mor, far, venn, eller slektning. Derfor kan du ikke si "demon".

 

Uten en forståelse av dette setter mennesker navn på individuelle omstendigheter som guder eller demoner. Når de har skilt demonene og gudene fikserer de på dualitet. Når en eller annen negativ omstendighet inntreffer, uten å forstå at dette skjer som følge av deres egen oppsamlede karma, tror de at dette er uflaks og føler seg nedfor. Men når formuen øker tror de at de er så dyktige og blir oppblåst av arroganse. Slike mennesker, som ikke forstår karmisk årsak og virkning, holder fast ved hjelpsomme eller skadelige hendelser som i stedet fremtrer som følge av deres egen karmiske oppsamling. Ved å reagere med begjær og aggresjon vandrer de i syklisk eksistens. Å holde fast ved ideer om å like eller mislike egen involvering i egen oppsamlet karma skal forstås å være det forvrengte synet til verdslige mennesker.

 

Siden det ikke eksisterer et eneste vesen i alle de seks verdener som ikke har vært vår egen mor eller far, skal vi kjenne dem alle som våre foreldre. Hold dem mentalt som våre foreldre, husk deres vennlighet og stans all aggresjon. Beskytt dem med en holdning av kjærlighet og medfølelse. Dette, edle sønn, er hvordan en chöd-praktiserende oppfører seg.

 

De umenneskelige, onde og brutale vesenene som hungrer etter kjøtt, blod og livsviktig ånde, og som forårsaker mye skade på mange sansende vesener, og særlig de ikke-menneskelige som forårsaker skade på nettopp deg, kalles demoner. Disse "demonene" har også vært dine foreldre flere ganger enn du kan telle. Når de har gått videre har de ikke gjenkjent deg. Så forårsaker de deg skade gjennom kraften av akkumulert dårlig karma. Men når du har forstått at de har vært dine foreldre vil de ønske å beskytte dem fra deres egen lidelse. Kjærlighet og medfølelse vil oppstå. Gi dem ditt eget kjøtt, blod og livsviktig ånde uten betenkeligheter, se på dem med et kjærlig sinn. 

 

Hvis du ikke skyver de fra deg blir de temmet og oppnår frihet. Hvis dette ikke temmer dem, bruk både fredelige og vredfulle metoder. Hvis dette ikke virker må de temmes gjennom vredfulle metoder. Hvis dette ikke virker må de temmes gjennom vredfulle metoder ved å handle gjennom vredfull meditativ fordypning sammen med å gi fra deg ditt kjøtt og blod. Dette vil garantert temme dem. De må bringes til den hellige dharma. Hvis du utfører vredfulle metoder på dem som følge av sinne over egen situasjon, blir resultatet lidelse både for deg selv og andre. Å gjøre dette er en motsetning i mitt dharma-system. Men hvis du anvender vredfulle metoder kun til gagn for andre er det korrekt.

 

Når den strålende visdomsherren viser sin skremmende form i frådende raseri, svart, og med et intenst skulende blikk mens han viser sine hoggtenner, vil fiendtlige vesener bli frigjort. Når foreldre disiplinerer sine barn er det for barnas beste, ikke sin egen. På samme måte må du være fri for tilsmussingen av egeninteresse for å hjelpe andre sansende vesener min sønn.

 

Guder og demoner skjelnes således ikke ut i fra sin form, og det er til og med vanskelig å skjelne dem ut i fra deres oppførsel. De som oppfører seg pent og er pene å se på, er demoniske ved å skade sinnet. Og det finnes stygge, skremmende og farlige vesener som oppfører seg som guder ved å være til nytte. Ikke-mennesker og ondskapsfulle og hensynsløse vesener kan, hvis de liker oss, handle som guder ved å hjelpe oss ved å legge forholdene til rette for oppvåkning. Når demoner oppfører seg som guder kalles de gud-demoner.

 

Du skal vite at guder og demoner har samme essens. Når fiendtlige demoner dør, kan de gjenfødes som en verdslig gud ved sin væremåte, så de kalles demonguder og er essensielt det samme. På samme måte, når vakre verdslige guder er sinte, handler de som skadelige demoner, og er derfor demonguder. Når disse gudene dør og blir umenneskelige fiendtlige demoner, handler de som demoner og kalles demonguder.

 

For å hjelpe ondskapsfulle sansende vesener fremviser visdomsgudene illsinte former omgitt av sorte fugler, hunder, sjakaler og lignende. Hvis vanlige mennesker skulle se dem ville de tro på disse visdomsgudene, og kalle dem for demonguder og bli redde. For å skade alle sansende vesener, vil selv skremmende og onde demoner som forårsaker terror fremvise særdeles vakre former som behager og tiltrekker vanlige mennesker. Når de så skader disse menneskene er de både guder og demoner.

 

Onde vesener fremviser ikke den skremmende, illsinte vreden til visdomsguden. Og den onde demonen som har evnen til å fremvise den fine formen til gudene i formverdenen gjør dette for å skade vesener.

 

Uten å forstå dette holder mennesker fast ved dualiteten av "gud" og "demon" basert bare på god og dårlig, hjelp eller skade, og blir forstyrret av følelser. Resultatet av edel eller uedel karmisk handling blir da opplevelsen av glede eller lidelse. Så, ved å klynge seg til konsepter som guder og demoner, sier de at guder hjelper og demonene skader. De forstår ikke at hjelp og skade kommer fra oppsamlingen av karmisk handling. De fikserer på sannheten i sine egne benevnelser. Dette blir igjen en årsak til syklisk eksistens og lidelse som er vanskelig å måle. Dette er årsaken til at det er så viktig å forstå karmisk årsak og virkning.

 

Du må forstå at god og dårlig, hjelp og skade, glede og lidelse, høy og lav, kjærlighet og hat, syklisk eksistens og den transcendens og så videre – denne grenseløse, ubeskrivelige, utenkelige ansamlingen av variert karma – kommer fra oppsamlingen av edle og uedle handlinger til hvert enkelt vesen. Hvis du ikke ønsker alle skaden, sorgen og ubehagelighetene kan du avstå fra uedle handlinger. Hvis du ønsker å oppnå glede og alt som er ønskelig, og du ønsker at glede skal lede til mer glede, så anstreng deg i å utføre edle aktiviteter.

 

Lykkelig eksistens og dårlig eksistens lages av kreftene av den ugjendrivelige karma. Karma er helt klart det viktigste. Foruten konsekvensene av karma finnes det ikke noe annet inngangspunkt som engang har verdien til et sesamfrø. Karma er allmektig. Det er umulig at det ville eksistere noen som helst grunn for å legge dine håp i noe annet enn karma. Karma er derfor uunngåelig. Så vi sier "guder og demoner av uunngåelige karmiske krefter".

 

Selv når du forstår at alt kommer fra oppsamlingen av karma, vit at den definerende karakteristikken til det å ha karma er at den ikke har noen sannhet eller bestandighet. Legg bort fiksering på bestandighet og sann eksistens. Streif alene på tomme, ubebodde steder, uten å tenke på ditt liv eller din kropp – kast den bort som mat for demoner og oppnå gagn for andre. Forsegl alle handlinger med p’er [rituelle lyder] og hvil i fullstendig enkelhet.

 

 

 

6. De endelige og absolutte guder og demoner

 

 

 

En ekte og fullstendig oppvåkning som transcenderer syklisk eksistens er det endelige tilfluktssted for de som ønsker frihet. Hva som enn kan gi denne tilflukten fra syklisk eksistens kalles "gud". Andre verdslige, samsariske guder kan ikke gi tilflukt fra syklisk eksistens, så de er ikke den endelige kilden for tilflukt. Disse kan enkelte ganger ha en viss verdi, men siden denne verdien ikke er endelig handler de ikke som endelige guder.

 

Den endelige demonen er syklisk eksistens. Spesielt er den de tre lavere verdener hvor lidelsen ikke har noen ende og det ikke finnes muligheter å slippe den konstante mentale og fysiske smerten. Demonen som forårsaker disse lidelsene er de tre lavere verdenene. For å søke tilflukt fra syklisk eksistens generelt, og fra de tre lavere verdener spesielt, bør du søke tilflukt i de tre juveler, de ekte guder, den endelige tilflukt.

 

Ikke-mennesker, slik som de åtte klassene og så videre, selv om de forårsaker skade, har ikke mulighet til å føre oss til de tre lavere verdener, så de er ikke endelige demoner. Demonen av de tre lavere verdener spesielt og syklisk eksistens generelt kalles den endelige demonen fordi den opptrer for en lang tid og er vanskelig å unnslippe. På denne måten burde du forstå betydningen av disse to – de endelige og absolutte guder og demoner.

 

Spesielt, siden både guder og demoner opptrer som karmisk handling, er karmiske guder og demoner definitivt de viktigste. Positive og edle handlinger er guder, mens negative og uedle karmiske handlinger er demoner. Siden disse to gudene og demonene av dyd og last er guder og demoner med en funksjon som ikke forandrer seg, må du behandle dem som å være av den høyeste viktighet.

 

Også sønn, forstå at hvem som enn praktiserer dyd er en gud, og hvem som enn praktiserer umoral er en demon. Gudene og demonene av karma og de endelige gudene og demonene er uatskillelige og er ikke forskjellige. Du må følgende som endelig: guder og demoner står for hva som skal aksepteres og hva som skal legges bort. Endelige guder og karmiske guder skal praktiseres. Å ikke praktisere disse er en motsetning til mitt dharma-system. Både endelige demoner og karmiske demoner er definitivt demoner som skal forsakes. Å ikke avvise disse to demoner er ikke i samsvar med mitt dharma-system.

 

Guder og demoner annet enn de karmiske gudene og demonene og de endelige gudene og demonene som er forklart over, selv om de kalles guder og demoner, er ikke endelige. Forbli i likevekt uten å skjelne mellom disse gudene og demonene. Hold dem med kjærlighetens og medfølelsens krok og fø dem med å gi av ditt kroppslige kjøtt og blod.

 

På det relative nivået (kun rdzob) er det klart at essensen i metodene, den definerende karakteristikk til guder og demoner, eksisterer slik som forklart over. Men du må forstå denne eksistensen i forhold til deres karakteristikker og praktisere etter denne forståelsen. Igjen, de høyere verdenene er guder, og de lavere verdenene er demoner. Positive og edle handlinger er guder, og negative og umoralske handlinger er demoner. Handlinger og oppførsel som er vakre og fredfulle er guder, mens handlinger og oppførsel som er stygge og skjendige er demoner.

 

Så mye du kan tenke på dharma og dyd er det en gud, og så mye du tenker på laster og synd er det en demon. Lengsel etter dharma og dyd er en gud, og tanker som fokuserer på negative og skjendige handlinger er en demon.

 

For å oppsummere, i grunnen som gir opphav til alt(kun gzhi; alaya) er essensen av det oppvåknede sinn som guden av refleksiv oppmerksomhet. Og din egen tarvelige oppførsel under påvirkning av de fem sinnsgifter, og forvirrede følelser uten oppmerksomhet er en demon. Det kalles "guder og demoner", men det finnes bare en eneste substans. Den eneste forskjellen er oppmerksomhet og uvitenhet, som er mangel på oppmerksomhet.

 

Fra det absolutte syn (don dam) har det som har blitt diskutert ikke engang en hårbredd av sann virkelighet. I den ekte og absolutte sannhet finnes det ingen guder og demoner. Du burde kjenne anskuelsen av virkelighetens rene dimensjon uplettet av merkene av modnet karma.

 

Sønn, de yogier som forstår det på denne måten bør praktisere denne hellige dharma som kalles mahamudra chöd med kunnskap om de fire forskjellige [aspekter]: ytre, indre, hemmelig og slikhet. Gjør det på denne måten. Praktiser nestekjærlighet til guder og demoner, edle sønn. Ikke ha en lav motivasjon for opplysthet, edle sønn. Ikke ha liten iherdighet, edle sønn. Ikke ha lite gavmildhet, edle sønn. Slik talte hun. 

 

© Aksel Sogstad

 

 

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.