Print
Parent Category: Norske tekster
Category: Mahayana på Norsk

 

av: Lama Sherab Dorje - Andreassen

Oversatt og skrevet i Oslo 1998 etter notater fra belæringer av bl.a Ringu Tulku

og kommentaren av Jamgon Kongtrul Lodrö Tayé, deretter redigert i Sikkim, Øst Himalaya 1999.

 Må alle vesener bli lykkelige og skape årsakene til lykke.

Må de alle bli fridd fra lidelse og fra det som skaper årsakene til lidelse.

Måtte de finne den edle lykke som aldri kan bli tilsmusset av lidelse.

Må de alle oppnå universell, uhildet medfølelse, 

hinsides verdslig forutinntatthet til venner og fiender.

 Denne teksten vil jeg dedikere med stor takknemlighet til alle mine lærere,

som utrettelig har trenet meg.

 

 

 

Innledning

Hvorfor må vi i det hele tatt følge en spirituell retning ? Når vi følger en spirituell retning , så er det fordi vi søker etter en hensikt og mening med vårt liv. Vi ønsker å finne en måte å til å løse våre problemer. Vi håper også å finne varig lykke og glede. De metodene som vi har prøvet, for å hjelpe oss med våre vanskeligheter og usikkerhet, har kanskje ikke vært særlig vellykket. Våre spirituelle spørsmål kommer fra trangen til å oppdage en ny måte leve på, og de er en del av vår søken for en dypere sannhet.

Der er et utall av religioner, filosofier og tradisjoner som tilbyr et stort utvalg av spirituelle veier. Det er ikke helt lett å finne ut hvilken vei vi skal følge. Imidlertid så finnes det et prinsipielt ideal som alle spirituelle tradisjoner holder av. Dette er uselviskhet. Å være høyt anerkjent, berømt eller mektig kvalifiserer ikke noen til å bli en hellig eller ærverdig person. Den enste essensielle karakteristikken av en hellig person er uselviskhet.

Jeg foreslår ikke at vi alle sammen må bli hellige, men det er helt klart at generøsitet og vennlighet er veldig kreative og inspirerende kilder til det spirituelle. Det å bli uegennyttig, er egentlig en vis måte å være selvisk på. Uselviskhet har enorme fordeler og stor nytte.

 I vår streben til å oppnå lykke, har vi generelt fulgt veien av begjær og aversjon. Motivasjonen vår har blitt basert på kravene til egoet, selv-interesse og selvbeskyttelse. Av gammel vane har vi søkt etter fornøyelse og engstelig prøvd å holde lidelse og ubehag på avstand. Denne veien er valgt utfra likegyldighet og frykt. Vi klynger oss til behagelige opplevelser og trekker oss tilbake fra alt som kan være vanskelig eller smertefullt, eller ting som ikke stemmer overens med det vi tror, fordi vi ikke har forstått realitetens sanne natur. Vi trenger bare å se tilbake på våre erfaringer i gjennom livet, for å se klart at all lidelse og ulykkelighet kommer fra dette intense følelsesmessige kretsløpet av tilknytning og motvilje.

Denne praksisen som kalles Lojong, trening av sinnet, er en enkel metode å jobbe med sinnet, men den er meget dyp og betydningsfull. Den skaper en radikal forandring i vår tilvante måte å tenke på. Den snur opp ned på vårt synspunkt og reverserer selvopptattheten vår. Selv om vi kan bruke treningen som en genial og nyttig metode for å lære å bli uselvisk, er det ikke bare derfor vi gjør denne praksisen. Denne praksisen har også en helt annen og klar hensikt, den arbeider direkte med den grunnleggende kilden til vår lidelse, ved å gi oss en dyp innsikt i hvordan vårt ego arbeider og hva det krever. Jeg vil her prøve å presentere dennelæren på en kort og ukomplisert måte.

Tradisjonen.

De syv punktene til trening av sinnet er den viktigste og mest meningsfulle frittstående belæringen innen tibetansk buddhisme. Det er det mest vesentlige i den buddhistiske læren om treningen av sinnet. Effekten av en hvilken som helst annen praksis innen Varjayana-tradisjonen, avhenger til en viss grad av vår forståelse og dyktighet, mens «Lojong» trening av sinnet er meget fordelaktig for alle og beriker enhver situasjon. Mennesker kan lære å følge mange forskjellige typer av meditasjon, men de vil ikke utvikle en dypt opplyst livsinnstilling uten å ha praktisert «Lojong».

Medfølelse for velferden til alle andre levende vesener er et fundamentalt prinsipp i Buddhismen og hver den som realiserer viktigheten av medfølelse er en veldig god buddhist, uansett hvilken religion eller filosofi de måtte følge. Vi kan kalle oss en Helgen eller Guru, men hvis vi ikke trener sinnet til medfølelse, så går vi den gale veien.

Den spirituelle tradisjonen innen Mahayana, legger vekt på det å praktisere medfølelse og «Bodhicitta», det ubetingede ønsket til å nå oppvåkningen og frigi alle levende vesener fra lidelse.

Lojong er en del av denne tradisjonen og ble brakt til Tibet av Atisha, som fikk overføringen fra Serlingpa og fra to andre lærere i India. Praksisen var ikke viden kjent utenfor Kadampa tradisjonen inntil den ble offentliggjort av Chekawa. Han oppdaget den mens han gikk i gjennom noen notater av noen tidligere meditasjonsmestere. Blant papirene kom han over disse linjene:

Gi all fortjeneste og vinning til andre

Ta alt nederlag og tap på deg selv.

Chekawa syntes dette var en høyst eiendommelig tanke. Den personen som hadde skrevet dette var død, så Chekawa gikk til en annen vismann, Sharawa, og spurte ham om denne belæringen. Han ble fortalt at det var umulig å bli opplyst uten erfaring og innsikt i Lojong trening.

Chekawa viet seg fullstendig til denne metoden. Han lærte den og praktiserte den selv i tolv år. Spesielt praksisen «Tong Len» (oversatt ; Gi og Motta) ved hjelp av pusten. Når du føler deg innestengt i deg selv, åpner Tong Len deg for virkeligheten i andres lidelse.

En dag kom det en gruppe med spedalske og besøkte ham og lyttet til Lojong-praksisen. Etter at de hadde tilbrakt en tid med ham, ble det klart for dem at helsen deres ble bedre og at sykdommen ikke var så alvorlig lenger. Til tross for det uventede resultatet hos de spedalske, så var Chekawa enda i tvil om han skulle undervise i denne praksisen offentlig. Han hadde en bror som var hard og ondskapsfull. Denne broren hadde i skjul lyttet til undervisningen i Lojong til de spedalske og Chekawa oppdaget at hans dårlige humør gradvis forandret seg og at han måtte ha praktisert i det skulte. Dette overbeviste Chekawa at han måtte undervise mer offentlig i «De syv punktene til trening av sinnet» og de ble nedskrevet og laget til en tekst til å praktiseres.

SINNET.

Lojong-meditasjon er enkel å utføre, men den er veldig krevende da den går direkte til frontalangrep på egoet. Den utfordrer det synet som vi har på verden. Treningen er ikke bare en enkel trening av sinnet eller en slags disiplin. Det er en dyp utdannelse. Vi trener sinnet til å se tingene annerledes.

Vi vet at alt som ser ut til å eksistere er laget av mange og til dels komplekse elementer. Moderne vitenskap og fysikk har bevist dette. Hele vår verden er betinget og innbyrdes avhengige av hverandre, men vår mentale projisering og begrep av realiteten unngår ofte å gjenspeile dette. Sinnet, med seg selv, skaper eller kontrollerer ikke alt, men ingen ting kan eksistere uten sinnet, og vi fornemmer vår verden gjennom sinnet. Når vårt sinn er veldig ustabilt og vilt, kan vår sansing og reaksjon bli forstyrret . Det ligger i egoets natur å utnytte dette. Egoet liker mental turbulens og forvirring.

Det er egoet som motsetter seg og stiller spørsmål til ideen om å trene sinnet. «Hvorfor trene sinnet? Det er ikke noe galt med sinnet. Det er naturlig impulsivt og lettbevegelig.» Dessverre så leder ikke sinnsbevegelse til lykke. Vi trenger å trene sinnet, fordi det er det som skaper lidelsen.

Alle menneskelige aktiviteter er basert rundt ønsket om å være lykkelig. I gjennom hele livet vårt strever vi med å gjøre det lettest mulig for oss her i verden og at ting skal gå i oppfyllelse. Menneskene arbeider hardt for å få en utdannelse og en god jobb eller så ser de fram til å bli gift , fordi de håper å finne lykke og trygghet. Når de har fått en bra tittel og en bra lønn, eller en partner og barn, er de virkelig fornøyd? Er de fullstendig lykkelige? Det er noen ganger at vi er virkelig lykkelige , men til slutt så begynner vi å undres hvorfor lykken er så usikker og hvorfor den ikke varer. Vi finner liksom aldri tid nok til å virkelig nyte livet, fordi at hverdagen holder oss konstant så «travle». Våre liv passerer utrolig raskt. All vår streben til å finne lykke i den ytre verden er muligens forgjeves.

I Tibet, var hver enkelt av de eldre munkene ansvarlige for treningen av de yngre munkene og de praktiserte Dharma i sammen.

En munk ga elevene sine en masse ting å studere. Han lovet dem at hvis de arbeidet hardt og studerte flittig, så skulle han ta dem med på en piknik som belønning. Men når de var ferdig med en øvelse så ga han dem en ny, så det ble aldri noe av pikniken. En dag var læreren og elevene ute og gikk, i det fjerne kunne de se en gruppe mennesker. Den gamle munken hadde dårlig syn og spurte; «hvem er disse folkene? Hva er det de holder på med ?». En av de flinkeste elevene svarte raskt, «Å mester disse menneskene har blitt ferdig med alt arbeidet sitt og nå har de fått belønningen sin og er på piknik.» Da munken og studentene kom nærmere, oppdaget de at det var et begravelsesfølge og at de bar et lik til begravelsen.

Hele vårt liv blir brukt til å forberede til den høyeste lykke. Vi venter på det øyeblikket når vi skal begynne og nyte livet, men det øyeblikket kommer aldri. Tiden renner ut. Når vi dør , så blir det brudd på timeplanen vår og kun da kan vi gå av og hvile. I gjennom hele livet prøver vi også å unngå lidelse. Dette er naturlig, alle levende vesener arbeider aktivt med å holde smerte, lidelse og sult på avstand, men allikevel så fortsetter vi kontinuerlig å møte ulykkelighet. Er det mulig at lykke kommer innenfra, innenfra vårt eget sinn?

Grunnene til Lidelse.

 Vi vet at alt i våre liv er midlertidig og forgjengelig. Alt forandres og går over, men selv om vi vet dette, så blir ikke vår lidelse lettere å holde ut av den grunn. Vi forstår at livet ikke kommer til å vare evig og at det ikke finnes den minste tvil om at vi alle sammen kommer til å dø. Om hundre år så vil ingen av oss være her, men det at vi erkjenner dette fjerner dermed ikke den lidelsen som vi føler nå. Ingen har lyst til å lide og ingen er helt sikker på hvordan man blir kvitt den.

Det er i sinnet tilstandene av glede og lidelse oppstår. Lidelsen oppstår ikke bare helt tilfeldig, det er mange grunner til den. Våre forventninger og negative tanker er hovedgrunnene til vår lidelse. Hvis vi f.eks går inn i et rom og bestemmer at det er for lite eller dårlig møblert, så har vi definert at rommet er ukomfortabel og gjort oss selv ulykkelig. Rommet selv, har ingen betydning. Våre følelser og ubehag kommer fra våre reaksjoner og vår respons til den ytre verden.Det er derfor vi må trene sinnet. Hvis vi ikke begynner å se tingene i den rette sammenheng, vil vi tro på at både lidelse og glede er noe som kommer utenfra og ikke kan kontrolleres av oss selv.

Motviljen til Lidelse.

 Trening av sinnet stabiliserer vår sanseoppfatning og reaksjonsmønster og gir oss en klarere forståelse av lidelsen. Det er vår mentale innstilling til lidelse som forårsaker de verste vanskeligheter og forstyrrelser. Vi produserer en enorm motvilje i sinnet vårt til lidelse og reaksjonene av det å mislike og frykt produserer bare mer lidelse. Å forstå dette er uhyre viktig og det er slettes ikke så lett å begripe.

Når vi føler aversjon mot noe, så skaper aversjonen selv smerte og sorg. Det er en eller annen ting eller opplevelse som vi ikke vil ha, og så vi prøver å vrake det. Når vi misliker eller løper bort fra noe, så forblir aversjonen i sinnet vårt og følger med. Det er ikke mulig for oss å tilintetgjøre skadelige eller ubehagelige ting fordi at aversjonen umiddelbart gjenskaper dem. Det å prøve å unngå ubehagelige ting, gjør bare aversjonen vår mer og mer uforsonlig. Det finnes ikke noen fluktmulighet. Situasjonen her og nå kan virke behagelig, men aversjon og lidelse kan også utvikle seg fra tidligere minner og våre tanker og forventninger for framtiden.

Hvis vi ikke har fiender nå, så kan vi kanskje føle frykt for å få det i framtiden. Vi har kanskje ingen hindringer eller vanskeligheter, nå for øyeblikket, men vi vet at vi kan forvente problemer til å oppstå igjen og vi er alltid flinke til å tilbakekalle problemer og smerte fra fortiden. Det er slik, at lidelse blir produsert av aversjon. Hvis vi ikke følte aversjon mot noe i det hele tatt, så ville det ikke vært noe lidelse.

Den andre hovedgrunnen til lidelse er binding og eiertrangen vi har mot oss selv og verden rundt oss. Fattigdomsfølelsen og behovet for at vi må ha, skaper unødvendig engstelse. Vi ville overhode ikke føle lidelse vis vi ikke hadde begjær og følte at alt angår oss. Lidelse på grunn av binding oppstår ved at vi forfølger gjenstander og binder oss til de, frykter at vi mister det vi har og ikke får det som vi har fortjent. Dilemmaet med binding og aversjon eller «vil ha det og vil ikke ha det», er at det produserer heftige mentale sinnsbevegelser og spenning. Denne formen for lidelse blir gjort langvarig av sinnet.

Aversjon og binding blir avtegnet av sinnet i den ytre verden og vi opplever de mest smertefulle skuffelser og ulykkelighet på grunn av dette.

 

 DE SYV PUNKTENE TIL TRENING AV SINNET

Første: Trening i de grunnleggende øvelsene.

Andre: Å praktisere absolutt og relativ Bodhicitta.

Tredje: Å omforme ugunstige tilstander.

Fjerde: Å fullføre treningen om livet og døden.

Femte: Å vurdere praksisen.

Sjette: Forpliktelsene.

Sjuende: Retningslinjer.

 

PUNKT EN:

DET GRUNNLEGGENDE.

«Tren først i de grunnleggende praksisene».

Disse er innledende skritt som skaper et godt grunnlag for mange av de mer videregående meditasjons-formene innen buddhismen. De vender tankene våre mot meditasjons-praksisen og oppmuntrer til en forandring på vårt syn og vår mentale innstilling. Mange av våre teorier om livet er ofte veldig overflatiske og vi trenger å undersøke dem på nytt. Vi må begynne å reflektere over livet og sette våre omstendigheter i riktig perspektiv.

Ved trening av sinnet, kan de Fire Grunntanker bli rammeverket som støtter et mer riktig syn på tilværelsen. Disse er veldig viktige, da de minner oss om verdien av vår fødsel, den essensielle forgjengeligheten av vår eksistens, lidelsen i Samsara og det at vi er ansvarlige for våre egne handlinger. De hjelper oss med å åpne for en klarhet og se viktigheten når det gjelder vår situasjon, og dette styrker vår motivasjon til å holde ut med vår meditasjons-trening.

 

De fire grunntanker.

Den dyrebare fødselen som menneske.

I tibetansk Buddhisme, er tanken om vår dyrebare fødsel det første prinsippet vi reflekterer på. Livet som menneske er ikke mer verdifullt eller viktig enn andre livsformer, men det har dyrebare muligheter og et ansvar. Mennesker kan fullstendig ødelegge jorden, det kan ikke dyr og trær. Vi kan være til gagn for tusenvis av andre vesen, eller vi kan skade dem. Vi har det potensiale at vi kan være veldig positive eller veldig negative og det gir oss en fantastisk sjanse.

Hvis vi ikke benytter oss av denne sjansen mens vi har den så kan vi miste den. Når vi er likegyldige og passive overfor verden rundt oss, så kan ikke våre enestående resurser bli brukt på en måte som lønner seg. Det er ikke noe stor prestasjon å bare leve ut livet vårt på en vanlig måte, en mark kan gjøre det. Det er veldig synd når vi sløser og kaster bort vår energi med meningsløse ting og knekker sammen og blir selv destruktive av ting som er helt uviktig. Det finnes ingen mening med livet hvis vi er skjødesløs og uansvarlige og misbruker vår store lykke. Vi kan isteden gjøre noe verdifullt ut av denne dyrebare fødselen.

Folk har ofte det inntrykket at buddhistisk filosofi er alvorlig og kjedelig, men det er et ekstremt optimistisk tilnærming. Når vi setter pris på livet vårt og virkelig skjønner at det er forgjengelig og ser lidelsen i Samsara, så skaper det en utrolig selvtillit og vitalitet.

Ringu Tulku fortalte, jeg kan huske i begynnelsen når jeg kom fra Tibet. Vi var flyktninger og folk i India ble for første gang interessert i vår kultur og livsstil. De var overrasket over at vi var så glade, selv om det som hadde skjedd med oss var en tragedie. Vi hadde mistet alt vi hadde og slo oss ned i et land som var veldig forskjellig fra vårt hjemland. India var svært varmt, overfylt, bråkete, fullt av mygg og blodigler. Det var mange av oss som hadde feber og sykdommer, men i løpet av kveldene, så kunne vi vitse og synge og danse. Folk forventet nesten at vi skulle være nedfor og leie oss men isteden var vi muntre.

«Er det fordi dere er buddhister?», var det noen som spurte. Kanskje det var grunnen. Vi viste at det som hadde skjedd med oss ikke var unik, det hadde skjedd med mange andre. Vi innså at overalt var det vesener som opplevde lidelse. Vi hadde stått ansikt til ansikt med forgjengeligheten på en veldig direkte måte og livet vårt virket veldig dyrebart for oss. Blant hundre tusen flyktninger fra Tibet, så var det nesten ingen sammenbrudd eller mentale problemer.

Ved det å bli født som menneske, har vi utsikten til å kunne eliminere hovedgrunnen til vår lidelse. Denne fødselen gir oss muligheten til å oppheve for alltid vår egen og andres lidelse. Vår menneskelige bevissthet kan gjenkjenne elendigheten i å bli gammel, sykdom og død og dette gir oss muligheten til å frigjøres.

Det var dette som Buddha forsto.

Styrken og visdommen som mennesker innehar, er veldig sjelden. Vi veldig heldige, vi må forstå dette. Vis vi ikke setter pris på denne dyrebare kvaliteten og avanserer nå, så vil vi aldri få brukt den og den vil være bortkastet.

 

Forgjengelighet.

Det er veldig vanskelig for mange mennesker å akseptere og sette pris på den åpenbare kjensgjerningen at forgjengelighet er en opplagt del av livet. Våre liv er flyktige og korte, alle vet at dette er sant. Døden er ikke en abstrakt ide. Det er enkelt å forstå at vi skal dø, men vi vet ikke når det vil skje. Usikkerheten om døds-øyeblikket gir oss den illusjonen at vi er evinnelige og dette gir oss en falsk følelse av sikkerhet når det gjelder tid. Vi oppfører oss som om vi skulle leve for de neste fem hundre år. Mesteparten av våre problemer oppstår på grunn av denne illusjonen om at vi er uutslettelige. Vår måte å oppleve tid på forårsaker konstant usikkerhet og utålmodighet. Dette hindrer oss i å oppnå stabilitet og sinnsro.

Når venner er på ferie for noen få dager, så vil de være ganske lykkelige sammen, vis de var nødt til å leve sammen de neste tre årene, så ville de sannsynligvis begynne å krangle og konkurrere for å etablere sitt territorium. Som mennesker, så kan vi ikke tolerere situasjoner som virker permanente og uforanderlige. Til og med i småsaker blir vi forstyrret hvis, vi ikke kan se enden på dem. Når noen vi bor med, nekter å vaske opp, så føler vi at vi må reagere og protestere, fordi vi tror at vi kommer til å måtte ta oppvasken i uendelig tid. Vi kan gjerne gjøre oppvasken i sju dager på rad med godt humør, fordi det føles som en ganske kort tid og situasjonen er bare midlertidig.

Den illusjonen som vi har av halvveis virkelighet og våre fantasier om tid, gir oss en smertefull usikkerhet og forventning og den eneste måten å bryte dette mønsteret på er å vedkjenne at alt som eksisterer er forgjengelig. Når vi fullt ut forstår forgjengelighet, vil vi ha oppdaget den grunnleggende sannheten om sinnets natur og absolutt Bodhicitta.

 

Underskuddet i Samsara.

Det innerste av menneskelig bevissthet er fullstendig ren og lysende. Når forestillinger betinget av sansene og fiksering på vår egen intensitet kommer til overflaten i sinnet, så kan vi ikke lenger oppleve sinnets sanne natur. Dette er Samsara . Ingen av våre vrangforestillinger eller våre urene tanker eksisterer i virkeligheten, de er kun konstruert av vårt sinn. All vår sansing og alt det vi foretrekker, våre konflikter og alt det vi besudler, kommer alt i fra sinnet. Det er sinnet som utvikler vår sansing av verden.

Når jeg er blant en gruppe av mennesker som jeg kjenner godt, så kan jeg gjenkjenne dem alle sammen med synet. Imidlertid hvis jeg lukker øynene, så kan jeg ikke gjenkjenne hver person individuelt. Det er umulig for meg å reprodusere med sinnet det som jeg så med øynene. Sansingen opererer veldig subjektivt. Mentalt ser vi hva vi kan huske, ikke det som øynene så. Denne hukommelsen holdes og skapes i sinnet avhengig av vår personlighet, forfatningen vår og tidligere omstendigheter.

Hver enkelt person har en karakteristisk mental form eller modell som er et produkt av deres karma og forfatning. En hvilken som helst sansing og opplevelse som ikke passer inn i dette personlige omrisset, vil ikke bli akseptert. Jeg har opplevd dette på en meget klar måte. Når jeg ankom India, etter at vi forlot Tibet, ble jeg fortalt om noe som de kalte tog. Jeg hadde aldri sett eller hørt om noe tog. Det ble fortalt at det var laget av jern og at det kjørte på jernbaneskinner. Folk kunne sitte i det og drikke te og teen skvulpet aldri over. Jeg forestilte meg toget som en ball som rullet nedover en vei av jern. Jeg kunne se for meg at jeg satt inni og rullet rundt og rundt, men jeg kunne ikke forestille meg at jeg kunne drikke te uten å søle. Med det forestillingsbilde som jeg hadde, kunne jeg ikke illudere at det gikk an. Våre opplevelser er alltid mentalt modifisert og kuttet ned slik at det passer. Hvis de ikke kan bli tilpasset, så blir de bare utelatt og ikke tatt hensyn til i det hele tatt.

Denne selektiviteten i vår sansing og en grunnleggende misforståelse av virkeligheten gjør slik at vi feilbedømmer vår egen natur. Vi har utviklet et veldig trang og restriktiv tro på et selvstendig jeg eller meg og vi betrakter dette som en fullstendig separat og uavhengig identitet. Når vi tror på et slikt fast, enslig og unik selv, så blir vi konstant på defensiven, det isolerer oss fra andre og setter oss i konflikt med verden for øvrig. Vi føler at vi må vokte og beskytte vårt «selv» fra angrep og misbruk. Alt som vi bryr oss om blir idealisert og høyt verdsatt og alt vi eier må beskyttes.

Dette samsariske egoet med sine begrensninger og illusjoner blir skapt og holdt ved like av sinnet. Identifiseringen med denne ideen om et «selv» og følelsen av at vi eier det, er roten til «ego-klamringen» og begjærligheten. Samsara er ikke en plass eller en situasjon, det er en smertefull mental innstilling. Så lenge vi har illusjonen om et jeg og mitt, så vil vår tenkemåte aktivisere en kontinuerlig syklus av velvære fulgt av smerte, forventninger fulgt av forferdelse, og begjær fulgt av tap. Dette er illusjonene av Samsara.

 

Handling: årsak og virkning.

 Hver handling som vi utfører, med kroppen vår, med våre ord eller med våre tanker, vil ha et tilsvarende og ufeilbarlig resultat. Hvis våre intensjoner og motiver er negative, vil det virke slik, at konsekvensene av det vi opplever blir ubehagelige og problematiske. Hvis våre tanker og gjerninger er positive og vi bruker sunn fornuft, så vil vi finne ut at det leder til positive og heldige resultat. I «Treningen av sinnet», begynner vi med å transformere motivasjonen i våre handlinger. Vi bygger opp en besluttsomhet om at alle våre handlinger skal bli rettet mot gode tilstander og rense ugunstige resultater.

Med disiplin og tålmodighet i denne treningen, så kan vi ta avgjørende skritt mot selve lidelsen. Det finnes ingen hensikt i å la lidelsen fortsette. Ved å tenke på og overveie de grunnleggende øvelsene og de fire tanker , så vil vi utvikle forpliktelse til å trene i Bodhicitta, (det opplyste sinnets essens). Dette er grunn-arbeidet for å oppnå frigjøring.

 

PUNKT TO:

Absolutt og relativ Bodhicitta.

De syv punktene til trening av sinnet, har to målsettinger. Et av målene er å oppnå relativt Bodhicitta og medfølelse som vil frigjøre oss fra kokongen av egoisme. Den andre er å oppfatte den sanne virkelighet. Denne virkeligheten er absolutt Bodhicitta, det oppvåknede og frigjorte sinn.

Det å praktisere relativt Bodhicitta, styrker vår omtanke for andre og vår besluttsomhet for å oppnå realisering av den absolutte sannhet. Vi vet at andre vesener har oppvåknet deres medfølelse, og lykkes i å komme seg unna alle vrangforestillinger. Med en ren aspirasjon ber vi om å få følge deres gode eksempel med å hjelpe å avlaste alle veseners lidelse. Vår bønn blir rettet til Buddha, til den linjen vi følger og til vår Guru. Vi ber om styrke, perfekt trening, velsignelse og fullstendig realisering av vår sanne natur.

Vi begynner vår trening av sinnet med troen på at vi er oppvåknet, vi oppfører oss som et fullt oppvåknet vesen. Dette er nødvendig og naturlig. Hvis du ønsker å bli politimann eller sykepleier, så må du først oppføre deg som det. Det å realisere Bodhicitta er en umiddelbar erfaring, det er ikke lært fra tekstene eller bøker. Det å praktisere Bodhicitta er ikke intellektuelt, det er en livsstil.

For en hvilken som helst meditasjons-praksis, så er det viktig å finne en stille plass, et lite hjørne, hvor du kan være uforstyrret. Sitt i meditasjons-stilling. Det hjelper å starte meditasjonen med å puste inn og ut tjueen ganger. Pust inn, hold pusten et lite øyeblikk og pust ut. Dette roer deg ned og bringer deg tilbake til kroppen. I den gamle grunnteksten gis de følgende instruksjoner.

«Se på alle fenomen som en drøm».

Når vi våkner fra en drøm, så har den forsvunnet. Den har forsvunnet fordi den ikke er virkelig. Alt som vi opplever i livet, gjennom våre sanser og sinnet, har denne uvirkelige og gjennomsiktige kvaliteten. Ting kan komme til syne, forsvinne og komme tilbake, men de har ingen virkelig eller solid egenart.

. Vi kan ikke analysere ting og oppdage noen betingelsesløse grunnlag for deres eksistens, fordi fenomener er satt sammen av mange sammenlignende og gjensidig påvirkede elementer. Vi prøver å få vår verden til å bli solid og sammenhengende, men hvis vi ser nærmere på hvordan ting er sammensatt, ser vi at alt sammen eksisterer som en del av noe annet. Ikke en eneste ting står av seg selv, og hver eneste del må samarbeide. Jeg snakker inn i en mikrofon som er et objekt laget av metall, elektriske ledninger og plastikk. Uten hver av disse komponentene, så ville det ikke ha vært en mikrofon, men vært enkelt element av mikrofonen er ikke i seg selv en mikrofon. Faktisk så finnes det ingenting som i virkeligheten er selvstendig, selvtilstrekkelig eller atskilt. Alle fenomener er innerst inne uvirkelige fordi ingen enkelt, grunnleggende essens kan bli isolert i noe av det som vi oppfatter.

Alt som ser ut til å være virkelig, kan bli delt inn i mindre og mindre biter, inntil gjenstanden selv ikke eksisterer. En regnbue blir til når alle elementene er der: solen, regn og fuktighet, men hvis solen forsvinner eller det slutter å regne, 

så vil regnbuen opphøre. den eksisterer ikke lenger

Det å forstå den illusoriske og provisoriske naturen av den ytre realitet, hjelper oss når vi snur rundt og undersøker den indre realiteten av sinnet.

«Undersøk den ufødte naturen av vårt sinn.»

Hva er sinnets natur ?

Hvordan er sinnet formet og hva er de grunnleggende kvalitetene av sinnet ? Går det an å finne sinnet ? Hvis sinnet eksisterer, så må det ha en plass å være, en fasong og form. Kan sinnet erfares direkte ? Er det noe, eller er det ingenting? Vi kan overhodet ikke se det, men vi kan føle dets bevissthet og viten. Hva er bevissthet ? Bevissthet oppstår i sansene, de blir stimulert av berøring, smak, syn osv. Hvordan arbeider bevisstheten vår ? Kan vi se uten øynene, eller høre uten ørene våre ? Ja. Hvordan ? I drømmer, Innbilning og fantasi. Er det noen sansefornemmelse uten sinnet ? Dette er spørsmål som vi må prøve å få svar på ?

Alt som vi opplever blir definert av sinnet. Tanker, svar og reaksjoner blir øyeblikkelig produsert, den ene etter den andre. Denne uopphørlige strømmen av talløse passerende ideer, ser ut til å forme en solid, atskilt identitet, som vi kaller sinnet. Inntrykket vårt av en fast indre virkelighet av sinnet, er en illusjon. Der er kun den intense aktiviteten til sinnet, når tankene oppstår, forandrer seg og hurtig passerer. Måten som vi skiller mellom godt og dårlig og venn eller fiende, er simpelthen forskjellige, forbigående sinnstilstander. Hvis vi temmer og stabiliserer sinnet, så vil vi oppdage vårt sinns ufødte natur. Dette oppleves ganske tydelig i meditasjonen når sinnet blir mer stille.

Alle tanker fra tidligere har passert og ingen framtidige tanker har ankommet, vi leter etter tanker i nåtid. Nåtiden har ingen tanker.

Når tilsynekomsten av alle ting blir undersøkt, finner vi ut at det vi kaller virkeligheten er satt sammen av utallige tanke-projeksjoner som er produsert av sinnet. Det er sinnet som utvikler forestillinger, bilder, navn og reaksjoner mot objekter og fletter seg sammen med dem. Disse tilsynekomstene og sinnet er atskilte ting og når vi smelter dem sammen, så leder det til fastgjøring eller motvilje og et falsk syn av virkeligheten.

Når vi gjenkjenner den drømmeaktig og ufødte kvaliteten av virkeligheten, så frigjør det oss fra vår nåværende tilstand.

Hvis alt er innbilning og forgjengelig, så er der intet å gripe fatt i eller holde fast på. Der er ingenting der, fordi ingen objekter kan komme til syne uten sinnet. Styrken i både vår klamring til begjærlige objekter og vår aversjon når vi blir stilt ansikt til ansikt med uønskede opplevelser, skrumper inn fordi disse reaksjonene er avhengige av illusjonen om at ting er virkelige. Problemet vårt med klamring og aversjon begynner å forsvinne, da vi har begynt å erfare at ting er verken faste, eller virkelige.

 ”La til og med motgiften frigjøres og frigjør deg selv fra det du finner i meditasjonen”.

Etter å ha undersøkt vårt sinn gjennom meditasjon kan det godt være at vi tror at det er virkelig tomt og uten noen form for virkelig substans. På denne etappen, må vi gå videre. Hvem er det som har søkt etter denne forståelsen og hvem er som har funnet den? Hvis vi ikke kan finne den som søker eller en sannhet som er atskilt fra det tomme og uhåndgripelige sinnet, da er det vi fant i meditasjonen også illusjoner.

Hvordan kan der være noe substans i det vi kaller tomheten?

Hvis vi trener sinnet på denne måten, trenger vi til ikke lenger å lete etter en løsning og vi kan hvile i en tilstand av ”ikke mer søkning”.

”Hvil i naturen av Alaya.”

Vår bevissthet er basert på de syv sansene: de fem sanse organene, sinnet og vårt følelsesmessige selv. Under denne bevisstheten er ”alaya”, den grunnleggende tilstanden av vår eksistens. Det er den universelle grunn av vår bevissthet og den mest subtile delen av menneskelig bevissthet. I dens oppvåknede tilstand, er alaya lysende klarhet og vår buddha-natur.

Når vi sover, er vår sensoriske bevissthet uvirksom; vi er ikke døde, men vår ordinære sanseoppfattning har løst seg opp i alaya. Vi oppdager ikke dette fordi vi er i dyp søvn. Når vi beveger oss alaya i søvnen, så begynner vi å drømme og vår sanseoppfattning forandres til drømmeform. Klarheten i alaya, vår fundamentale sanseoppfattning, er da sløv og overskygget. Men der er en enkel meditasjonsteknikk som tillater oss glimt av dens sanne natur når vi er våkne: Forbli her uten å gå tilbake til fortiden. Ikke forfølge passerte tanker eller samle opp tanker om framtiden. Forbli i nuet. La sansene være åpne og la tankene bare flyte forbi.

Forbli i alaya.

Den grunnleggende meditasjonen på absolutt ”Bodhicitta”.

”I grunnleggende meditasjon, la dine illusjoner bli som hos et barn.”

Forståelsen og innsikten av illusjoner, som denne meditasjonen gir oss, er veldig nyttig og praktisk. Meditasjonens erfaringer kan bringes videre inn i dagliglivet. De hjelper oss med å etablere en måte å se på, som er mer avbalansert og stabil. Vi trenger ikke å ta livet så alvorlig, fordi vi husker at alle tilsynekomster er illusjoner, skapt av sinnet. Chøgyam Trungpa Rinpoche’s forklaring på dette er: ”la dineillusjoner bli som hos et barn”.

I våre dagligliv, er sinnets tilstand ofte ekstrem. Enten er det opphisset og flyter over av tanker eller så er det sløvt og trøtt. Nå vi forblir i alaya tilstanden, så blir tankene og følelsene roligere og mer underkuet. Sinnet er fredfullt og årvåkent. Selv om vi ikke har nådd den rene klarheten av vår virkelige natur, er det nå mulig å bevege seg videre mot sinnets lysende klarhet og Buddha-sinnet.

Alaya er som en overskyet himmel, vår opplysning er der, som solen bak skyene.

 

Tonglen Meditasjon.

Denne ene praksisen som alene frigjør oss fra endeløse sykluser av lidelse, er på tibetansk kalt ”Tonglen”; norsk (å ta og sende). Det er en enkel utvekslings prosess og et sentralt prinsipp i teknikken for å trene sinnet. Det å utveksle vår lykke med andre medfører at den måten som vi ser ting på, forandres veldig. (RTR)

Vår smerte og lidelse er direkte forbundet med klynging til vår selvopptatthet. Vi er slaver av emosjoner forbundet med vår hengivenhet til noen ting og aversjon for andre, røttene til alle disse er i vår egoisme. Egoisme kan ofte virke som en liten og uvesentlig feil, men vår egoisme er en dyptpløyende hindring i vår Dharma praksis. Den fører til personlig lidelse og skader andre. Overbevisningen om at vi kan bli frigjort fra lidelsen av å være egoistisk og i stedet føle en kjærlig vennlighet, er den mest positive motivasjonen for hvilken som helst meditasjons praksis.

”Tren i det å gi og motta,

Disse to skal begge ri på pusten.”

 

I den tibetanske teksten, sies det :

Alle vesener som meg selv, ønsker glede og ikke lidelse. Alle vesener som meg selv, opplever lidelse som de ikke vet hvordan de skal fjerne. Jeg ønsker at alle veseners lidelse skal opphøre. Lidelse kommer ikke fra det å påføre seg lidelse, men heller fra det å ha feil oppfatning. Jeg ønsker å påta meg alle veseners lidelse og så gi dem all min lykke. Det som vi kaller lidelse, det som vi kaller andre vesen og oss selv eksiterer egentlig ikke.

”Tonglen” meditasjon er basert på bruk av pusten. Som før, sitter vi behagelig på et rolig sted og er oppmerksom på pusten. Når vi puster ut, gir vi fra oss alle våre positive kvaliteter, lykke og fordeler. Vi sender dem ut i verden som omgir oss.

Når vi puster inn igjen, så sier vi velkommen til og aksepterer alle former for smerte og alle negative opplevelser som blir opplevd av alle levende vesen. Dette er det fullstendig motsatte av egoisme. Isteden for å beslaglegge alle de gode tingene til oss selv og overlate alle de negative og ubehagelige ting til alle andre, er vi villige til å påta oss alle de smertefulle aspekter av livet.

Grunnen til motgang, lidelsen og det negative karma til alle sansende vesener, visualiserer vi som støvsky. Denne skyen kommer inn i kroppen vår gjennom nesen og slår seg ned i hjertet. Den lidelsen som vi har tatt inn, blir umiddelbart renset av vår Buddha natur og klarhetens lys. Når vi puster ut, strømmer all god helse, lykke og visdom fra vår fortid, nåtid og framtid, ut av vårt hjerte i et varmt lys. Det strømmer mot alle sansende vesener og de mottar denne positive energien istedenfor deres lidelse. I løpet av meditasjonen, så er det viktig å puste normalt og det er ikke nødvendig å ”ta og sende”med hver pust.

Når vi først starter med å praktisere Tonglen meditasjon, så hjelper det å begynne med en person som står oss nær og som vi holder av. Vi tenker på en person som har vert veldig snill og hjelpsom med oss. De har behandlet oss på en varsom og gavmild måte, slik at vi ikke klarer å se at de lider. Vi puster inn og påtar oss all deres negativitet, redsel, sykdom og all deres motvilje, sorg og vanskelighet som de måtte oppleve. Når vi puster ut, sender vi tilbake all vår beskyttende hjertelige godhet og medfølelse. Dette er slik en enkel metode, at alle kan utføre den.

Begynn med deg selv.

Det er mulig at du føler deg for sterkt knyttet til deg selv til at du kan påta deg og bære alle andres lidelse. Hvis det er tilfelle, så begynn med å ta og sende til deg selv. I denne øvelsen deler du deg selv i to aspekter, A og B. A er den delen av deg som er hel, medfølende, varm og kjærlig som en sann venn. B er den delen av deg som er blitt såret, som for eks. er blitt urettferdig behandlet osv. Når du puster inn forestiller du deg at A påtar seg all den lidelse som B har og sender tilbake positive energi og renselse i form av varmt hvitt helende lys. Påta deg alle de negative innflytelsene som har og vil påvirke deg i fortid og framtid og send tilbake en energi som er positiv og hjertelig og full av ømhet. Utvekslingen kan også skje mellom negative og positive aspekter av din personlighet. Påta deg alle feil og begrensninger og gi tilbake tilgivelse og forståelse. Etter hvert som du utvikler mer tillit, så vil du sakte klare å utvide din praksis til å også gjelde din nærmeste familie, venner og andre sansende vesen. Omsider vil du til og med klare å utføre Tonglen (ta og sende) til dine mest forhatte fiender.

Ikke tro at denne praksisen kan sette deg i noen som helst fare, dette er ikke tilfelle. Bekymringer som disse oppstår kun fordi din aversjon til din egen lidelse blir provosert av meditasjonen.

Tonglen kan ikke skade deg eller gjøre deg syk. Det eneste som kanskje kan bli skadelidende hvis du er heldig er ditt ego. Husk at kilden til all lidelse er aversjonen til lidelse. Når du påtar deg aversjon uten noen form for frykt, så blir de kreative og konstruktive. Hvis du blir overrasket av en kraftig regnbyge og hopper uti et vann, så kan ikke regnet skade deg.

 

Hoved-meditasjonen på (medfølelse).

Relativt Bodhicitta,

”Tre objekter, tre sinnsgifter, tre røtter"

 

De tre objektene er : venner som gir oss velvære, fiender som vi ikke liker og mennesker som vi overser. Sinnet vårt projiserer forkjærlighet, aversjon eller ingen interesse for disse forskjellige gruppene av mennesker. De tre sinnsgiftene, begjær, hat og likegyldighet oppstår fra vår projisering.

Når vi opplever en hvilken som helst negativ sinnsbevegelse som forfølger meditasjonen, så bør vi bruke denne til å representere de negative sinnsbevegelsene til alle vesen. Vi ofrer oss til å bære disse smertefulle sinnsbevegelse og transformere dem for alle sansende veseners skyld. Vi ber om at vi ved å lide og rense denne negativiteten, fullstendig eliminerer negativitet hos alle andre. Vår lidelse sparer alle andre fra lidelsen. Dette er en edel måte å handle i vårt dyrebare liv som menneske. Det er verdifullt fordi det gjør vårt ego mer ydmykt og direkte hjelper andre vesener. Våre problemer lindres når vår lidelse har en positiv hensikt. Våre vanskeligheter blir transformert til muligheter. Det er utrolig heldig at vi kan påta oss og bære andres lidelse. Når vår binding, aversjon og likegyldighet kan bli nøytralisert på denne måten, omformes de til hjertelig godhet, sinnsro og medfølelse. Dette er de tre røtter.

Kultiver denne innstillingen ved å støtte deg til slagordene.

Vi kan bruke alle våre handlinger til å trene i Tonglen utveksling og sende gode ønsker til andre. Slagordene i treningen av sinnet hjelper oss*. Vi ber inderlig om at alle dårlige ting skal komme til oss, og at alle gode ting skal komme til andre. Vi anmoder dette, selv om vi ikke tror på det fullt og helt. Vi gjentar dette ønsket inntil det føles naturlig og oppriktig. Fordelene ved dette er veldig store, da denne Tonglen betraktningsmåten treffer direkte vår aversjon. Når vi konfronterer negative omstendigheter på denne måten, så opplever vi mindre frykt og mindre frykt skaper mindre lidelse.

 

PUNKT TRE:

Omforming av uheldige tilstander.

”Snu alle uheldige tilstander om til veien mot opplysning.”

Uheldige tilstander som hindrer oss kan bli styrt på tre forskjellige måter. Gjennom relativt Bodhicitta, absolutt Bodhicitta og med spesielle praksiser.

”Relativt Bodhicitta.”

Metodene til relativt Bodhicitta er hovedsakelig grunnet i våre positive og negative reaksjoner til livet. Våre problemer og bekymringer er ikke forårsaket av verden rundt oss.

”Driv all skyld sammen til en.”

De fleste av oss skylder all vår ulykke og lidelse på andre mennesker, men lidelse er et uunngåelig resultat av våre bindinger og aversjoner. All vår motgang som vi møter er direkte utsprunget fra våre bindinger til de tingene som vi vil ha og våre aversjoner til de tingene som vi misliker. Likegyldigheten som er underliggende i våre reaksjoner og vår egosentriskhet er skyld i vår lidelse.

Meningen med dette ordtaket er ikke å gi deg skyldfølelse. Mennesker i vesten ser ut til å ha en intens skyldfølelse og de skylder seg for mange ting som ikke er deres feil. Skyldfølelse er vanligvis ikke grunnet sjølgodhet. Skyldfølelse, kommer ofte fra en slags innbilskhet. Når vi gjør oss selv veldig faste, hvor alt bare dreier seg om oss og at vi derfor føler at alt galt som skjer må være vår skyld.

Mange av problemene som folk tar med seg fra barndommen er også på grunn av at man identifiserer seg for nært med fortiden med noe som er fast og virkelig. Livet er i bevegelse og omstendighetene skifter hele tiden, men hvis vi har den illusjonene at fortiden fremdeles er der, så blir fortiden et minnesmerke. Dette har en veldig uheldig psykologisk effekt på vårt sinn. Trening av sinnet og det å gjenkjenne vår buddhanatur, kan være veldig hjelpsomt mot denne følelsen av fasthet og skyldfølelse.

Ved å påta seg alle andre veseners uheldige tilstander og lidelse som en del av vår praksis, så vil vår egen intense lidelse opphøre. Lojong forandrer våre uheldige tilstander om til spirituell fremgang. Vår buddhanatur er ren som en gylden ball, negativiteten vår dekker den som et lag av støv. Når støvet blir børstet av, så skinner ballen igjen. Som støvet, så er våre negative inntrykk midlertidige. De kan bli renset og børstet vekk. Når vi forstår vår iboende skjønnhet og at alt er rent, så er det ikke noe å føle seg skyldig for og ingen å skylde på.

 ”Vær takknemlig til alle.”

Vi må være takknemlig til alle våre opplevelser, enten de er gode eller dårlige. Når noen er vennlige med oss, så er det veldig lett å være vennlig med dem. Vi må også sette pris på uvennlighet. Vanskelige situasjoner vekker oss opp fra fantasering og illusjoner, og fører oss inn på den riktige stien. Hvis vi føler oss bedrøvet eller tilskadekommet, så kan det føre til at vi avanserer i vår praksis, fordi det hjelper oss å løsgjøre oss fra verden. Negative mennesker eller opplevelser gir oss muligheten til å praktisere tålmodighet. Vi blir da motivert til å frigjøre oss fra fastgjøring.

Alle ting har et positivt og et negativt aspekt. Det aspektet som vi velger å konsentrere oss om, vil dominere våre tanker. Negative opplevelser blir alltid blåst opp når vi fokuserer på dem. Da vokser de og tar makten fra oss. Hvis vi i motsetning utvikler en positiv holdning, så kan uheldige omstendigheter aldri overmanne oss.

”Fundamental Bodhicitta .”

Det å transformere uheldige tilstander ved fundamental eller absolutt Bodhicitta er basert på det å realisere alle tings sanne natur. I virkeligheten er alle ting forgjengelige, tomme og gjensidig avhengige av hverandre. Ingenting varer evig uten å forandres og ingenting har noen selvstendig håndgripelig eksistens.

”Se på forvirring som om det er de fire Kaya. Beskyttelsen av tomheten er uovertruffen.”

Vi må observere hvordan sinnet hardner når vi blir forvirret, når det er desorientert og forstyrret. Sinnet er bare i øyeblikket. Det skifter hvert sekund. Overvåk sinnet i øyeblikket. Fortiden er allerede forbi og framtiden har enda ikke kommet til syne. Forbli i nåtid.

Prøv å tenk, hvor er nået? I samme øyeblikk som vi prøver å få grepet nået, så blir det fortid. Det kan ikke fanges. Når vi griper øyeblikket, så lager vi en forestilling, en projeksjon som er konstruert av sinnet. Det nåværende øyeblikket er ikke et minne fra fortiden eller en spekulasjon om framtiden. Det er vår egen direkte bevissthet. Der er det ingen frykt og all forventning er borte. Der er bare ren bevissthet. I denne tilstanden eksiterer ikke ugunstige tilstander. Der er ingen forvirring og ingen som kan bli forvirret.

Vår rene bevissthet har en egenskap som aldri er født. Dette er den ufødte egenskapen av Dharmakaya. Da bevisstheten er ufødt, så kan den aldri opphøre eller ende. Denne uavbrutte egenskapen er Samboghakaya. Når bevisstheten er ufødt og uavbrutt, så kan den ikke forsette eller vedvare. Den har ikke noe referanse-punkt. Dette er den ”ikke tilstedeværende” egenskapen til Nirmanakaya. På dette planet, er vi hinsidig alle begreper om fortid, nåtid og framtid. Denne tidløse egenskapen er Svabhavikakaya. Vi viler sinnet i den ufødte, uavbrutte, ikke tilstedeværende og tidløse bevissthet. De fire kayaene er den vesentlige forutsetningen til sinnets natur, som er tomhet. (RTR utrykk)

”De fire foranstaltningene er de beste metodene.”

Den tredje måten å transformere ugunstige tilstander er gjennom direkte handling. Der er fire praksiser som stiller til rådighet spesielle midler mot ugunstige tilstander.

 

De spesielle praksisene.

1. Oppsamling av fortjeneste.

Når våre handlinger i fortiden har vert negative, så vil vi oppleve hindringer og ulykkkelighet, som karmisk resultat. Hvis vi ønsker at positive ting skal skje, så er et beste middelet som vi kan bruke, å utføre positive handlinger nå. Dette vil generere mer håpefulle resultater for oss selv og andre. Dette er det som gir fortjeneste.

For å kunne opparbeide fortjeneste, så trenger vi å skjønne hva det er. Vi oppnår fortjeneste fra en hvilken som helst handling, som ikke har blitt ledet eller blitt motivert av følelser bundet i sinne, fastgjøring, likegyldighet, sjalusi eller stolthet. Handlinger som springer ut ifra altruisme og sinnslikevekt vil gi oss fortjeneste. Hvis vi lar våre følelser bestemme våre handlinger, så har vi bortkastet muligheten til å opparbeide fortjeneste.

1. Å tilstå feil.

Vårt ønske om å opparbeide fortjeneste blir begrenset, hvis vi ikke også tilstår og angrer våre negative handlinger. Alle våre feil og vanhelligelse er forbigående og kan er ganske enkle å rense ut. Negative handlinger oppløses i det samme øyeblikket som vi erkjenner og tilstår at en handling ikke var gagnlig og at vi skal prøve å være mer bevisst i framtiden. I alle buddhistiske praksiser er fortjeneste og renselse sett på som vital for våre framskritt i meditasjonen. Mer aktive og dynamiske tilnærmelser er å ta tilflukt, fullførelse av de ”Fire grunnleggende praksisene” og det å gi ”Dana” eller ”Tsok-offringer.” Med disse to opparbeider man fortjeneste og renser sinnet.

 2. Å vise seg generøs mot skadelige innflytelser.

I enhver truende situasjon, trenger vi å tilføre våre barmhjertige og gode ønsker. Denne spesielle måten å praktisere på, er basisen til Chød medtiasjonen. Hvor vil visualiserer demoner og negative krefter, og ønsker dem velkommen. De blir invitert til et festmåltid på oss, slik at alle våre negative vaner og mønstere på grunn av egoklynging blir brakt ut i lyset og renset. I gjentjeneste for den skadelige effekten som disse innflytelsene representerer, så hjelper vi dem.

En hvilken som helst mishandling som vi utsettes for, er et resultat av de skadene som vi har påført andre vesener. Til mer negativ situasjonen er, desto sterkere vil vår praksis være. Gjelden fra våre tidligere handlinger blir nå betalt. I dagliglivet møter vi fiendtlighet og hindringer med den forståelsen at de ubehagelige tingene som vi har utført i fortiden, nå modnes og slår tilbake på oss selv. Vi bruker dem som en sjanse til å praktisere.

3. Å gi ofringer til beskyttere, Dakas og Dakinis.

På samme måten som vi stilte oss til disposisjon for negative krefter, for å kunne transformere dem, tilegner vi vår sunne, positive energi og bønner til de hjelpsomme visdommens vesener. De befester våre positive kvaliteter. Ofringer til dem fjerner vår fastgjøring til materielle ting og klynging til selvet og oppmuntrer oss til å gi opp våre håp og vår frykt. Hvis det er nødvendig å stå ansikt til ansikt med sykdom og lidelse, så aksepterer vi det. Til og med hvis døden selv konfronterer oss, så gjør vi det om til en ofring. Å forsvare oss er til ingen nytte. Til mindre vi prøver å skjerme oss, til mer uovervinnelige blir vi. Hvis vi ikke flykter fra noen, så kan ingen jage oss.

” Tren deg nå, for å kunne bringe uventede hindringer til din sti.”

På samme måte som vi akkumulerer positive handlinger og renselse, så kan vi utvikle oss videre ved å praktisere ”ta og sende” i enhver situasjon. En hvilken som helst sykdom eller forstyrrelse, til og med en liten en, kan erstattes med lidelsen til alle levende vesener. Når vi er sinte og opprørte, så er følelsene våre vår trening. De står for all negativitet i hele universet.

Hvis vi har noe godt og vakkert, så puster vi det ut og deler dets vakkerhet med vert eneste vesen i hele universet. Når vi gjør en ubehagelig og stressende arbeidsoppgave, så tenker vi at vi påtar oss alt det ubehagelige som alle levnende vesener opplever. Dette bygger opp vårt sinnsnærvær og gjør oss bedre forberedt når vi bli overrasket av uforutsette lidelser.

 

Fjerde punkt.

Fullføring av treningen i livet og døden.

Instruksjonene er spesielt presise på dette punktet. Treningen er progressiv og den kan bli anvendt i alle etapper av livet. Treningen blir vedlikeholdt igjennom hele livet og når døden nærmer seg.

”Tren på de fem krefter.”

1. Kraften av oppmuntring.

Denne kraften gir oss den entusiasmen som vi trenger for å praktisere positive tanker, dyder og handlinger fra og med dette øyeblikket, til opplysningen. Hver eneste time, dag, måned og år av våre liv er vi fast bestemt på å oppnå å kunne frigjøre alle levende vesener fra lidelse. Hvert nytt år, så husker vi dette høytidelige løftet. Hvis vår motivasjon er sterk, så kan vi flytte fjell.

2. Kraften av å gjøre seg kjent med treningen

Det er viktig å gjøre det til en vane å lære, repetere og bruke metodene i trening av sinnet. Dette er viktig slik at meditasjonen blir normalisert og til noe man er fortrolig med. Da blir metoden en naturlig og velkjent del av hverdagen.

3. Kraften av de dydige frø.

Vi må aldri være selvtilfredse over de positive og lønnsomme tingene som vi har gjort. Gode frø må bli sådd uten stans. Bruk hvert eneste øyeblikk til å utvikle medfølelse.

4. Kraften av fornektelse.

Vi vet at alle våre problemer, fra begynnelses-løs tid, har kommet av vår sjøldyrking og aversjonen mot lidelse. Disse illusjonene kan vi overvinne ved å fullstendig overgi vår selvopptatthet.

5. Kraften av bønn og streben.

Dette er ikke en bønn til noen, men et positivt ønske for noe. Selv om du ikke enda klarer å finne styrken og forståelsen til å realisere absolutt og relativt Bodhicitta, så kan du fortsette med en dypfølt bønn om at din besluttsomhet til slutt skal lykkes.

”Instruksjonene om hvordan man kan dø på en riktig måte er de fem kreftene.”

De fem kreftene eller styrkene er en strukturert praksis for livet. De tjener oss også ved å lede oss i døden.

1. Kraften av dydige frø.

Når døden nærmer seg, så må vi utføre så mange positive handlinger som mulig. Det å dele ut vår formue og eiendeler og gi ofringer eller ”dana”,øker vår fortjeneste. Vi må ikke holde tilbake noe. Dette vil frigjøre oss fra vår klynging eller klamring til våre materielle omgivelser. Selv om vi har veldig lite rikdommer, så kan vi tilegne alle våre gode gjerninger og handlinger til alle andre vesener.

2. Kraften av fornektelse.

Alvorlige problemer og lidelse kan oppstå ved døden, på grunn av sterk klamring til selvet og vår kropp. Kvalene og frykten vi kan oppleve når vi dør, er på grunn av at vi tror at vi mister en reell, objektiv verden og et elsket selv. Ingenting har en sann eksistens og derfor er det ingenting som dør.

3. Kraften av rett streben.

Ved vår død, så ønsker og ber vi om sterk og varig Bodhicitta i vårt neste liv.

4. Kraften av oppmuntring.

Vi beslutter å utvikle og opprettholde Bodhicitta i dette livet og når det nærmer seg slutten, for å oppnå Bodhicitta igjennom døden og i neste gjenfødsel.

5. Kraften av å gjøre seg kjent med treningen.

Vi praktiserer vår rutinerte og etablerte metode med meditasjon når vi dør. Nær døden eller når vi dør, er det best å gjøre den praksisen som vi er mest familiær med.

Meditasjon ved døden – Powa.

Det finnes også helt spesielle meditasjonar som man kan utføre ved tidspunktet når døden inntreffe. Med Powa praksis, er konsentrasjon og tillit, begge veldig viktige faktorar. Vi sentrerer vårt sinn ved med absolutt Bodhicitta. Ved å ligge på høyre side med det høyre nasebore blokkert med høyre lillefinger, praktiserer vi ”ta og sende,” tonglen meditasjon. Dette er den beste form for Powa meditasjon, fordi den fokuserer på medfølelse som er den grunnleggende naturen til Buddha sinnet. Vår medfølelse og forståelse vil til slutt lede oss til realisasjonen av vårt Buddha natur.

Vi kutter all klamring til ting som omgir oss. Ingen ting som vi klamrer oss til, venner eller familie kan på noen måte hjelpe oss. Hver og en av oss kommer til denne verden alene og forlater den alene. Vi minner oss selv om at livet og døden er projektsjoner av sinnet og også illlusjoner produsert av sinnet. Ved å se på himmelen, gjør vi sinnet ett med det bunnløse himmelrommet. Utfør dette ofte. Powa er en øvelse som vi bør gjøre igjennom hele livet, slik at vi kan klare å utføre det når døden inntreffer.

Teksten nevner Powa salve. Dette er laget av honning, aske fra brente sjøskjell og jernspon. Det blir smurt på toppen av hodet (kronen), slik at bevistheten skal unnslippe fra det området når døden inntreffer og sies å være meget effektivt. Salven tiltrekker sinnet til krone-chakra senteret.

 

Punkt fem.

Evalueringen av din praksis.

”All Dharma er enig om et punkt.”

Dharma er stien, målet og meningen med vårt liv. Det å praktisere Lojong vil redusere ego-klynging og illusjonen om et selv. Alle skoler og tradisjoner av Dharma er einge om at dette er hovedgrunnen for å praktisere.

”Stol på den beste av to vitner.”

Mennesker kan prise oss eller fordømme oss, men vi må stole på vår egen dømmekraft Det som andre tenker eller sier om vår spirituelle utvikling, er ikke viktig. Vår egen opplevelse av oss selv er mer riktig.

”Støtt deg alltid med godt humør.”

Vi må ikke bli nedfor eller miste motet på grunn av vår framgang. Vi kan føle oss i godt humør, selv om vi opplever en veldig vanskelig situasjon. Vår ulykkelighet står for all smerten og lidelsen til andre. Vi bærer denne smerten for å gjøre andre en stor tjeneste. Til og med våre små, personlige uheldige omstendigheter kan viske ut masse lidelse for andre vesener. Når vi setter ut på et eventyr, så vet vi at vi må kunne tåle all slit og møye på veien. Uheldige omstendigheter er forbigående ting, men de tilbyr oss uvurderlige sjangser. Vi påtar oss å mestre våre vanskeligheter med et stort mål i sinne. Vi trener på Bodhicitta for å kunne hjelpe alle levende vesener. Vi forblir muntre og selvsikre, til og med når vi står ansikt til ansikt med mange problemer, det viser at vår trening har vert virkningsfull. Det å være munter er et tegn på en god praktiserende.

” Du er bra trenet, hvis du til og med kan praktisere når du er forstyrret.”

Et problem i dagliglivet skulle snu sinnet vårt til meditasjonen. Vis dette skjer, så kan vi praktisere naturlig og spontant, da vil vår trening gå veldig bra. Vanligvis når vi står overfor et problem, så blir sinnet vårt fullstendig oppslukt av dette og vi glemmer treningen av sinnet. Vi bør trene så ofte at sinnet vårt naturlig snur seg til metodene når problemene oppstår.

Punkt seks.

Forpliktelsene.

Hvis vi hedrer og overholder våre spirituelle besluttninger, så vil vi få nok selvsikkerhet til å fullføre treningen og mange hindringer i vår praksis vil fjernes.

Dette punket forklarer ”Etikken i trening av sinnet.”

”Praktiser de tre grunnleggende prinsippene.

Overhold disiplinen til den generelle Buddhistiske doktrine.”

Overhold de fem moralske forskriftene, Bodhisattva løfter, og ordinasjonsløfter forsiktig og bra. Når vi trener oss på å kunne hjelpe andre vesener, så må vi ikke glemme våre grunnleggende verdier. Det å fjerne selviskhet er ingen unnskyldning for ikke å overvåke alle våre andre forpliktelser.

”Avhold deg fra skandaløse handlinger.”

Vi er ikke fullt realiserte Yogier. Vi har ikke visdomen til Tilopa eller Naropa. Det å prøve å kopiere deres oppførsel og handlemåte kan være egosentrisk og ekstremt. Vår framferd må være ekte.

”Unngå å være ensidig.”

Vi kan ikke favorisere eller ekskludere situasjoner som setter oss på prøve. Enhver situasjon er gunstig for praksis. Når vi blir ensidige, så føler vi kanskje for å praktisere når vi er lykkelige og har det bra, men ikke når vi er ulykkelige. Noen ganger er det motsatt og vanskeligheter og problemer motiverer oss til å praktisere. Vi må akseptere alt som kommer, med ro is sinnet og stødig fortsette vår praksis. Vi skiller kanskje også mellom situasjoner som vi føler at vi kan klare og situasjoner som er for utfordrene. Hvis vi prøver å unngå å ta oss av en type problemer fordi at det ikke passer inn i våre forutfattede meninger, så blir det en skjev fremstilling. Vi må trene oss til å bli upartiske.

”Forandre din innstilling, men forbli naturlig.”

Trening av sinnet forårsaker en revolusjonerende forandring i vårt perspektiv, men vi må ikke bli unaturlige eller skille oss ut eller vekk fra andre mennesker. Treningen og tranformasjonen skjer innvendig og vår ytre væremåte og oppførsel må være konsekvent og stabil.

”Snakk ikke om svake sider.”

Ikke diskuter eller poengter andres svakheter eller manler. Alle har sine svakheter og feil og vi må akseptere dem. Mange mennesker som blir buddhister forventer å finne medfølelse og stor visdom når de besøker meditasjons-sentere. Isteden, så finner de store problemer. Noen mennesker lever i dharmasentere, fordi at de har problemer. Hvis de ikke hadde hatt problemer, så ville de ha levd andre plasser. Vi har alle mange svakheter og feil, og det å finne feil hos andre, er en måte å legge all skylden på dem og resten av verden for vår mangel på bekvemmeligheter.

”ikke tenk på andres affærer.”

Det å snakke og tenke kritisk om andre hjelper oss ikke. Ved trening av sinnet blir vi forpliktet til å hjelpe alle levende vesener. Hvis vi ser på de som vi vil lindre lidelsene til som dårligere en oss selv eller mangelfulle, så er det på grunn av at våre egne sinn er urene. Vi må derfor arbeide med våre egne galne holdninger.

”Arbeid først med de sterkeste sinnsbevegelsene.”

Det er fornuftig å først arbeide med de sterkeste sinnsbevegelsene og vanene. Vi kan ikke klare å løse alle våre problemer på en gang. Når vi først starter med de mest pågående og sterkeste sinnsbevegelsene, så utvikler vi dyktighet og toleranse. Vi vil da sakte begynne å akseptere og så eliminere vår følesesmessige lidelse. Vi må være tålmodige med med våre svakheter.

”Gi opp å håpe på resultater.”

Meditasjon med et forventet resultat, er ikke meditasjon. Resultatene kommer av seg selv.

”Avhold deg fra giftig mat.”

Når vi mediterer med feil motivasjon, så blir vår praksis forgiftet. Vi overfører våre bindinger og klynging til meditasjonen slik at vår innbilskhet blir forsterket. Dette snur da noe som er sunt til noe som er skadelig. I samfunnet kan vi se at visse institusjoner har forfalt på denne måten. Forfallet som vi ser i visse tradisjoner i det moderene liv, har skjedd på grunn av at de grunnleggende prinsippene har blitt fornedret. Egoet vårt og illusjonen av et selv, kan få oss til å glemme de grunnleggende prinsippene i vår meditasjonspraksis.

Vi må ikke miste forståelsen av at alt er forgjengelig og at ingenting eksisterer som en seperat realitet. Denne forståelsen beskytter integriteten av vår meditasjon.

”Forlat håp og forventninger.”

Det å håpe at ting er konsekvente og pålitelige leder kun til skuffelse og harme. Fremtiden og våre ønsker for fremtiden er begge uvirkelige. Gi slipp på forventninger.

”Gi opp all latterliggjøring og sårende bemerkninger.” >

I våre ord, må vi bruke alle våre ferdigheter og medfølelse. Kynisme og sarkasme er tegn på svakhet. Husk på å ikke møte utskjelling og krenkelse med gjengjeldelse. Ikke baktal eller kritiser andre. Bestreb deg alltid på å rose, ikke bebreide.

”Ikke ligg i bakhold.”

Å planlegge hevn og lagre opp hat eller harme til noen som har fornærmet oss kan aldri få noe godt resultat. Det å søke etter anledninger hvor man kan skade andre ved å angripe deres svakheter eller avsløre deres mangler.er negativt og destruktivt.

 ”Ikke gjør ting smertefulle”

Ikke påfør andre smerte ved å overdrive deres mangler eller ønske dem vondt.

”Ikke overfør en okse’s last til en ku.”

I denne instruksen blir vi minnet om å ikke legge våre byrder på andre, eller tvinge andre til å trekke vår last. Vi har resursene og evnen til å ta ansvaret for våre egne problemer. Med våre dyktige sinn kan vi omfordele lasten.

”Du skal ikke handle med forskrudde motiver.”

Det kan være at vi praktiserer en spirituell metode på en gal eller upassende måte. Dette er som å ta feil medisin for en sykdom og dette vi ende med dårlige resultater. Det er misforstått Dharma med en uren motivasjon.

”Ikke gjør guder om til demoner.”

Arroganse og stolthet fjerner alle positive fordeler når vi skal trene sinnet og produserer negativ energi. Det er det som sies her, egoet har invadert vår praksis. Som forgiftet mat, har vår Dharma praksis blitt bedervet med vanhelligelse fra egoisme og egeninteresse. Det å gjøre en gud om til en demon, betyr at man har utviklet seg på en gal måte. Hvis meditasjonen har gjort oss innbilske, så har det blåst opp vårt ego, mens meningen egentlig var å redusere innflytelsen til egoet. Dette snur treningen vår opp ned. Prøv å oppføre deg med ydmykhet overfor alle.

”Ikke bruk andres smerte som et redskap for din egen lykke.”

Tanken på at andres lidelse på noen måte kan bli til en fornøyelse eller gavne oss, er en meget usunn holdning. Alle de fordeler som vi måtte oppnå på andres bekostning, vil bli hindringer i vår spirituelle utvikling og ikke gi oss noen form for fortjeneste. Derimot skulle vi på det sterkeste beklage når andre opplever smerte og lidelse.

 

Punkt syv :

Retningslinjer.

”Alle aktiviter bør utføres med samme formål.”

Med en ren motivasjon og med det formålet å utvikle medfølelse, vil alt som vi prøver å utføre få et positivt resultat. Hvis vi handler med et underliggende motiv eller en egoistisk innskytelse, så vil resultatet bli uheldig eller skadelig, selv om gjerningen er god.

”Rett alle feil med samme formål.”

Der er bare en måte å reversere hindringene i våre liv og det er ved å arbeide med dem. Det er ved å ta til seg de uheldige omstendighetene og si velkommen til de negative sinnsbevegelsene med sine stridigheter og tvil. På samme tid, må man ikke glemme medfølelse. Den skal flomme ut til alle levende vesener i Samsara. Vi stoler på at våre vanskeligheter og hindringer er tilstrekkelig til å skåne dem for alle deres nåværende og framtidige lidelser.

”To sysler, på begynnelsen og slutten.”

Det er kun en meningsfull tanke som vi bør huske om morgenen og kvelden. Det er å tenke på Bodhicitta. Å reflektere på Bodhicitta er egentlig alt vi trenger. Andre praksiser og mantra er nyttige, men i Bodhicitta er den dypeste visdom innlemmet. Det har både en sterk intensjon og en uomstøtelig besluttning om å lede alle levende vesener mot frigjøring. Når vi våkner og når vi legger oss for å sove, lover vi å lede hvert eneste vesen til en tilstand hvor all deres lidelse er over for alltid. Med Bodhicitte, er vi forpliktet til å søke den absulutt høyeste frigjøring, den mest vide og største frigjøring for det høyeste av nummer levende vesener vi kan tenke oss. Denne form for steben er grenseløs. Vi tenker ikke bare på en person, et land eller en verden. Opplysningen er for hvert eneste vesen i alle riker, for all tid. Hvis vi virkelig kan huske prinsippene for Bodhicitta, morgen og kveld, så er der intet mer å gjøre. Dette er praksisen.

”Uansett vilken av de to som inntreffer, vær tålmodig.”

I både positive og negative situasjoner, ikke mist selvtilliten,selv om ting går dårlig eller bra,. Hindringer oppstår som karma fra fortiden. De er ikke varige eller permanente og vil forandre seg. Motgang vil alltid forandre seg. Når vi bringer hver enste situasjon inn i vår praksis, så kan lidelsen oppøre. Vær tålmodig også når humøret er bra, for glede kan gjøre oss sjødesløs og selvopptatt. Når vi er glade, kan vi føle oss uovervinnelige. Når vi opplever lykke, så må vi huske treningen og ønske at alle andre også skulle være så heldige. Gled deg og sett pris på ting som er positive og vær bestemt på å skape de samme positve tilstandene i framtiden.

 ”Observer disse to selv om det skulle koste deg livet.”

Det er ekstremt viktig å holde de generelle løftene og de Bodhisattva forpliktelsene som vi har påtatt oss. De er veldig dyrebare. Når vi påtar oss forpliktelsene til en Bodhisattva, så skal vi observere dem gradvis etter vår evne. Vi kan prøve å praktisere dem på mindre ting til å begynne med, ved å gi en kopp med te eller mat til de som trenger det. Omsider vil vi utvikle en høyere motivasjon og til og med satse vårt eget liv om nødvendig. Vi må styrke vår generøsitet med stor tålmodighet.

Det er ikke nødvendig å ha skyldfølelse hvis vi ikke klarer å gi så mye. Til og med en ganske moderat positiv handling er prisverdig. Vi kan ikke leve opp til våre idealer og forventninger. Det å føle seg skuffet eller forstyrret er ikke konstruktivt. Våre begrensninger er ikke så alvorlige. Vi har hatt mye verre begrensninger i fortiden. Vi må være forståelsesfulle med oss selv, men vi ikke gi opp med å prøve å forbedre oss.

”Tren på de tre vanskelighetene.”

I Tibetansk Buddhisme, så klassifiserer vi likegyldighet, aversjon, fastgjøring, sjalusi og stolthet som de fem sinnsgifter. De tre vanskelighetene er relatert til å klare å hanske med disse følelsene. Det er vanskelig å kunne gjennkjenne dem i begynnelsen, når de først utvikler seg. Når de først har oppstått, så er de vanskelige å hanskes med og til slutt, så er de vanskelige å forvise fullstendig fra våre sinn. Negative sinnstilstander er utspringet til vår lidelse, vi må prøve å se dem klart, nøytralisere dem og så fjerne dem.

”Oppta disse tre essensielle forhold.”

For å få framgang i vår trening i dharma, så trenger vi en god spirituell venn, en som vil være vår guide og lærer. Vi må ha en hensiktsmessig meditasjons-praksis og fortåelse til å utføre den korrekt. Og sist, men ikke minst, så trenger vi en finansiell og materiell sikkerhet som stiller til rådighet gode tilstander for å praktisere. Vi må arbeide for å oppnå en livstil som støtter og beskytter vår meditasjon og livstil.

”La ikke disse tre svekkes.”

Vår tro og respekt for vår spirituelle lærer må ikke være vaklende. Vår entusiasme og tiltro for vår praksis må beskyttes og våre løfter og forpliktelser må være solide.

”Disse tre er uadskillelige.”

Vår lojong-praksis skal være innholdsrik. Med hele vårt vesen, lover vi å fullføre det å bli dydige mennesker og slutte med negative handlinger. Vi er fullstendig hengivne til det i våre tanker, ord og handlinger. Med kropp, tale og sinn bestreber vi oss på å samle positiv fortjeneste.

”Tren på alle områder uten å være partisk.”

Å praktisere ”Trening av sinnet”, strekker seg til alle vesener og situasjoner. Vårt humør, sinntilstand eller omstendigheter betyr ingenting. Vi trener vårt sinn med lojong på samme måte for venner eller fiender. Det finnes ingen unntak. Dette er en praksis for alle vesener og alle tider.

”Mediter på temaer som provoserer deg.”

Det er de mest brysommme tingene som er mest verdifulle i vår praksis. Underbygg din praksis med å konsentrere deg om sårende og provoserende temaer. Det å bruke hindringer som hjelpemiddler i vår praksis fjerner engstelse og egoisme.

”Ikke la deg påvirke av ytre omstendigheter.”

 Ytre påvirkninger kan være hjelpsomme eller hindrende. Praksisen vår kan forringes eller bli hardt rammet av hindringer. Uansett om vi lider tap eller oppnår fortjeneste, så må vi forbli stabile i enhver situasjon. Tilstandene vil ikke bli bedre eller stabile i fremtiden. Vi trenger ingen klargjøring. Vi er klar til å begynne akkurat nå.

”Praktiser de viktige poengene nå.”

I dette livet har vi møtt de rette tilstandene og mulighetene til å praktisere. Start med meditasjons-praksisen nå. Det å gavne andre vesener, huske guruens veiledning og å trene i Bodhicitta er viktige poeng å huske.

”Gi opp vrangforestillinger og feiltolkninger.”

Dette ordtaket advarer oss mot å få vrangforestillinger utfra feiltolkninger av Lojong-teksten. Vår tålmodighet kan bli skakkjørt hvis den blir brukt mot venner og fiender og ikke i vår egen meditasjons-praksis. Det er ikke riktig å nyte rikdom og komfort, mens man vraker fordelene ved dharma-praksis. Medfølelsen er ikke riktig hvis man skiller mellom det gode og det onde. Det å støtte mennesker i deres verdslige liv, men ikke i deres praksis, er en falsk måte å bekymre seg om andres velferd. Og til slutt, det å fryde seg over andres sorger og smerte og ikke i deres fortrinn og lykke er misfortått glede.

”Vær bestemt, tren helhjertet mot frigjøring.”

Vær hengiven i din praksis og undersøk resultatene av den. uansett om resultatet er negative eller positive opplevelser, så må vi forholde oss rolige og akseptere det som kommer. I dagliglivet, så projiserer og generer vi foruroligende følelser, som det er vanskelig å kontrollere og observere. Denne treningen gir oss en mulighet til å kunne utforske disse følelsene på en rolig og løsgjort måte. ”Trening av sinnet,” er en belæring som kan frigjøre oss fra negative sinnsbevegelser. Stol på praksisen.

”Frigjør deg selv med å undersøke og granske.”

Analyser sinnet, dine opplevelser og en hvilken som helst innvendig eller ytre hendelse, for å få en forståelse av hvordan negative sinnsbevegelser og ego-klenging oppstår. Prøv å tilføre de nødvendige middelet, spesielt ”tonglen-meditasjon” (ta og gi) utveksle deg selv med andre.

”Ikke velt deg i selvmedlidelse.”

Selv om du føler at ting ikke går så bra og at ingen setter pris på deg, ikke syns synd på deg selv. Hvis du virkelig tar mer hensyn til andre enn deg selv, er det malplassert å tro at man kan forvente takknemlighet og annerkjennelse for det man gjør. Ikke vær misunnelig på andres fordeler eller se ned på dine egne muligheter.

”Ikke vær sjalu eller irritert.”

Ikke vær sjalu eller misunnelig. Det er en form for ego-klynging og hjelper ikke noen. Sjalusi er den sterkeste og mest skadelige av giftene og den som forstyrrer mest mennesker i vesten. Desto mer ”siviliserte” vi er, jo mer lider vi av sjalusi. Det er ekstremt skadelig for vår sinnsro.

”Ikke vær temperamentsfull.”

Ikke gi etter for følelser av nytelse eller misnøye. Det å være overfølsom og irritert er hindringer i din praksis.

”Ikke forvent takk og applaus.”

Det er ingen som vil gi oss ros eller beundring for vår dharma-praksis. I dagliglivet, vil våre gode handlinger ikke bli lagt merke til og ingen vil applaudere.

 

 

 

Avsluttende vers.

”Dennne perfekte eleksir av instruksjoner,

Som forandrer de fem slag av degenerering

Til en vei mot oppvåkning,

Er en overføring fra Serlingpa.

Den oppvåknede karmiske energi

fra tidligere trening

Vekket i meg en intens interesse.

Derfor ignorerte jeg lidelse og kritikk

Og søkte etter insrtuksoner for å underkue ego-klynging

Nå, når jeg dør, angrer jeg intet.”

 

Atisha mottok mange belæringer fra forskjellige mestere. 
Han fikk undervisningen om sinnstrening i sju punkter av Serlingpa.
Når navnet til en av hans andre mestere ble nevnt foldet han sine hender i bønn,
men når han ble minnet om Serlingpa,
foldet han hendene over hodet og gråt så tårene rant av takknemlighet.

©Lama Sherab

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hits: 2555